Best på opplæring
Kunstig Intelligens har inntatt utdanningsinstitusjonene. Det forutsetter rammer og regelverk – men også opplæring i ansvarlig bruk, som på Universitetet i Agder.
Publisert
Sist oppdatert
På bioingeniørutdanninga på Universitetet i Agder (UiA) bruker studieprogramansvarlig Inger-Lise Fredriksen Neslein KI daglig. Som emneansvarlig og underviser i flere fag er det særlig språkmodellene og samtalerobotene Copilot og GPT UiO hun benytter.
Disse digitale sparringspartnerne gir henne inspirasjon til nye måter å bygge opp forelesninger og andre undervisningsopplegg på. Hun har blant annet spurt om:
Hvordan best undervise i medisinsk genetikk?
Hvilke undervisningsformer egner seg best?
Hvilke kollokvieoppgaver får studentene til å reflektere mest?
Samtalerobotene ga henne en detaljert undervisningsplan og forslag til timeplan, men det forutsetter at hun legger til emneplan og læringsutbyttebeskrivelser i prompten.
- Jeg er helt hekta! Dette er inspirerende og kjempefestlig å bruke. Men samtidig bruk av kritisk sans, er helt avgjørende, forteller Neslein.
80 prosent bruker KI
De siste årene har det vært en kraftig økning i antallet studenter som bruker KI-ressurser i studiene sine. Tall fra Studiebarometeret 2024 viser at fire av fem studenter bruker KI, og særlig til å få forklart pensum, til stavekontroll, å lage oppsummeringer og til å diskutere fagstoff.
Undersøkelsen viser også at:
- Studenter som aldri bruker KI, bruker mer tid på studiene enn studenter som bruker KI ofte.
- 70 prosent av studentene oppgir at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy.
- De som har fått opplæring, er mer fornøyd med utstyr og hjelpemidler ved lærestedet.
Ved UiA har Neslein lagt merke til en trend: Studenter som er gode fra før, skjønner hvordan de skal bruke KI-verktøyene konstruktivt, og blir enda bedre. Mens studenter som er mindre faglig sterke, ikke nødvendigvis har de samme forutsetningene for å være kritiske til de KI-genererte svarene.
Denne stadig økende segregeringen mellom studentene, bekymrer henne.
Hun håper at også mindre ressurssterke studenter melder seg på kurs og opplæring i KI, noe de fleste utdanningsinstitusjonene tilbyr på sine biblioteker og opplæringssentre.
Selve opplæringen synes hun ikke er faglærerne sin jobb – den krever mer innsikt.
Egne KI-koordinatorer
Den innsikten har de to KI-koordinatorene som har vært ansatt på UiA siden høsten 2023.
De hjelper studenter og ansatte med å ta i bruk KI på en faglig, etisk og ansvarlig måte, gjennom å utarbeide retningslinjer og veiledninger, og holde kurs og workshops.
Studenter som deltok i Studiebarometeret svarte at UiA er lærestedet som gir dem aller best opplæring i bruk av KI-verktøy.
Universitetets egne nettsider har en liste over sikkerhetsgodkjente KI-ressurser, hva de egner seg best til og hvordan man går fram for å bruke KI-verktøy i eksamensbesvarelser og andre skriftlige oppgaver.
Sidene er åpne for alle, og gir dermed flere muligheten for å utvide KI-repertoaret sitt.
KI-koordinator Maj Schian Nielsen forteller i en e-post at tilbudet om egne KI-kontakter har slått godt an, og at de om litt vil utvide koordinatorkorpset med ytterligere to koordinatorer.
KI-genererte eksamensoppgaver
På bioingeniørutdanninga har Neslein testet det å laste inn emnebeskrivelse, læringsutbytte og info om studentenes faglige forutsetninger, og bedt KI-bot’ene om å lage eksamensoppgaver.
- Noen av oppgavene er veldig gode, mens andre er helt på trynet, forteller den ivrige KI-brukeren.
Hun bruker alltid sikker innlogging, og deler aldri sensitiv informasjon. Det er i tråd med UiAs retningslinjer for ansvarlig bruk av KI-verktøy.
Læreren har lagt merke til at jo flere detaljer hun fôrer KI-verktøyet med og jo mer presist hun spør, desto bedre svar får hun.
Alt er mulig i dag, og det er en reell utfordring.
Inger-Lise Fredriksen Neslein
Men det er viktig å være kritisk til det man får ut– og det synes hun ikke alltid alle studentene er.
- Det er superviktig å bevisstgjøre studentene hva som er ok bruk av KI – og ikke, påpeker Neslein.
Hun tror noen studenter ikke helt forstår hva de gjør galt når de bruker KI feil.
Derfor er studentene – og også de ansatte – helt avhengig av opplæring, og gode, konkrete retningslinjer for bruk av KI.
Strenge regler er en fordel
Det er tillatt å bruke KI, men innlevert tekst skal være egenprodusert, er mantraet som gjentas. Også på UiA.
Der må studentene redegjøre for bruken av KI ved å oppgi hvilke verktøy og prompter de har brukt.
- Det er veldig ålreit at vi har så tydelige retningslinjer for KI-bruk, for kanskje er det det som skal til for å få studentene til å tenke seg om, sier Neslein.
Å levere inn noe som helt eller delvis er produsert av KI, uten å angi dette korrekt, regnes som plagiat eller fusk. Det kan føre til annullering av innleveringen og utestenging fra studiet.
I tillegg til generelle retningslinjer for alle studenter, kan enkelte emner ha mer spesifikke regler. Det betyr at de 17 emnene som bioingeniørstudiet på UiA består av, har litt ulik praksis for KI-bruk.
Det tror Neslein kan være forvirrende for studentene.
- Det hadde vært fint med en noe mer omforent praksis oss kolleger imellom, sier hun.
Fra paneldebatt til muntlige eksamen
På Nordisk bioingeniørkongress (NML25) diskuterte representanter fra de nordiske landene hvordan KI former måten bioingeniørfag læres på.
Der problematiserte Neslein hjemmeoppgaver og oppgaver der studentene kan bruke alle hjelpemidler. For realiteten er at studentene, i mye større grad enn tidligere, kan få laget ferdige oppgaver med litteraturliste og det hele, og sende inn arbeider de ikke selv har produsert.
- Alt er mulig i dag, og det er en reell utfordring, sier læreren.
Noen av oppgavene er veldig gode, mens andre er helt på trynet.
Inger-Lise Fredriksen Neslein
Hun forklarer at det ikke handler om det å kunne pipettere godt på laben - for det kan alle. Det handler om å være i stand til å diskutere styrker og svakheter i labforsøket man har gjort, og reflektere rundt konsekvensene av det å gjøre feil.
Førstelektoren ønsker seg mer problemløsing på agendaen, og for å sikre at studentene kan det de skal, tror hun de med fordel bør framheve muntlige og praktiske eksamener mer.
KI til karakterbegrunnelser
Å be om begrunnelse for eksamenskarakteren, er en økende trend blant studenter. Neslein forteller at i enkelte emner er det 30-40 prosent av bioingeniørstudentene som ber om det – og også de som har fått karakteren A vil vite konkret hva de har gjort rett.
I et pilotprosjekt har IT-avdelingen på UiA undersøkt om KI kan lette denne jobben, som er svært tidkrevende for lærerne.
Flere lærere har deltatt i utprøvingen ved å mate sensorveiledning, eksamensoppgave, læringsutbyttebeskrivelsene og eksamensbesvarelsene inn i store språkmodeller.
Ut kommer et utkast til karakterbegrunnelse, som læreren kan jobbe videre med.
- Det er et innmari nyttig verktøy, men en KI-generert begrunnelse må «gjennom hodet» til emneansvarlig for å sikre at man står inne for det som sendes ut, forklarer Neslein.
I tillegg til å være tidsbesparende for lærerne, synes hun begrunnelsene blir mer enhetlige og objektive, at lærer-biasen forsvinner.
I pågående eksamensperiode testes KI-prototypen videre av 50 emneansvarlige lærere.
Menneskelig læring
Native digitale, kaller hun dagens studenter.
Når Neslein for eksempel bruker ordet «trådløs» i undervisningen, spør studentene om hvilken tråd eller hyssing det er snakk om.
Det liker hun. Det er et tegn på at utvikling skjer.
Selv om førstelektoren er glad i å bruke KI som ressurs, er hun klar over at nyanser kan gå tapt. Som når en student i en eksamensbesvarelse spinner videre på et relevant resonnement hun hadde i en forelesning.
- Hvis vi ikke skal bli maskiner, alle sammen, så tror jeg vi må være veldig oppmerksomme på disse etiske, menneskelige og mellommenneskelige aspektene som skiller oss ut som individer, sier Neslein.
