- Ingeniører og teknologer er avgjørende for at regjeringen skal kunne nå sine ambisiøse helsemål

Det mener fagstyreleder Kaja Marienborg i NITO BFI.

Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt. Foto: NITO/Bjarne Krogstad
Publisert Sist oppdatert

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre holdt nylig sin årlige helsetale. Der fortalte han om regjeringens mål for fremtidens helse-Norge. Denne visjonen for helsevesenet har fått navnet "Vår helse 2030" og innebærer ifølge Vestre at man i 2030 har:

  • En sammenhengende helse- og omsorgstjeneste tilpasset folks hverdag, med korte ventetider, digitale løsninger og mer valgfrihet.
  • En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste der personellet får bruke mer av tiden sin på pasienter og eldre, og der fagfolk opplever tillit, mestring og eierskap.
  • En friskere befolkning og bedre beredskap – i Norge og i verden.

Rekruttere og beholde

NITO skriver i en pressemelding at talen peker på økt bruk av kunstig intelligens, medisinteknisk utstyr og digitale løsninger, men sier lite om hvordan helsetjenesten skal sikres tilgang på den tekniske kompetansen som er nødvendig for å drifte, vedlikeholde og videreutvikle løsningene.

- NITO støtter ambisjonen om et moderne og effektivt helsevesen, men savner tydeligere og mer konkrete tiltak for hvordan teknologi og ingeniørfaglig kompetanse skal brukes for å nå disse målene, sier Kaja Marienborg.

Hun understreker at ingeniører, teknologer og medisinteknisk personell er avgjørende for at investeringer i helseteknologi faktisk gir gevinst – særlig når flere pasienter skal følges opp hjemme og utenfor sykehus.

Regjeringens ambisjoner krever også at man lykkes med å rekruttere og beholde personell i helsetjenesten.

- Det må jobbes progressivt og systematisk med dette, blant annet ved å tilrettelegge for gode lønns- og arbeidsbetingelser, mener Marienborg.

Powered by Labrador CMS