Når lojalitet blir en belastning

Først og fremst vil jeg takke for tilliten jeg har fått ved å bli valgt som ny nestleder i fagstyret til BFI. Jeg ser virkelig frem til å ta fatt på nye utfordringer! Jeg har i flere år også hatt et sterkt engasjement i lokale lønnsforhandlinger, og har siden 2024 vært medlem i NITOs tariffutvalg for Spekter sentralt.

«Flink pike» – et misvisende begrep

Jeg vil skrive noen ord om «Flink pike»-syndromet, et tema som ble løftet under den siste tariffsamlingen for Spekter i 2025. Vi ser at dette er noe vi som bioingeniører kan ha nytte av å reflektere over. Begrepet brukes ofte om jenter med høyt ambisjonsnivå som setter egne behov til side for å tilfredsstille andres. Personlig synes jeg dette er et problematisk begrep. Det sykeliggjør ambisjoner og bidrar til en holdning som kan oppleves kvinneundertrykkende. Dessuten er det lite dekkende for tematikken vi egentlig snakker om.

En kultur der vi strekker oss langt

Bioingeniører har en kultur for å stille opp for pasienter, kolleger og samfunnet – ofte på bekostning av egen helse og familieliv. En kollega beskrev det som «å jobbe i frustrasjon» - da høyt sykefravær, mange ledige vakter, innkjøring av nye maskiner og innflytting i nytt sykehus var situasjonen de sto i over en lengre periode.

Likevel stiller vi opp, dekker vakter uten beordring, jobber ubetalt overtid for å sikre at reagenser er bestilt og ofrer kontordager for rutinedrift. Om sommeren tar mange ekstra ubekvemvakter for å få feriekabalen til å gå opp. Dette fordi det tar lang tid å lære opp vikarer. En bioingeniør i turnus har minst seks måneders opplæringstid i sitt fagområde. Kanskje kjenner du deg igjen?

Uten laboratorier er sykehusene sårbare

Da laboratoriet ved Nordlandssykehuset Vesterålen ble nattestengt i 2022, medførte bioingeniørmangel at fødeavdelingen ble nedgradert til fødestue, og risikofødende måtte reise opptil 30 mil til Bodø. Hendelsen fikk nasjonal oppmerksomhet og synliggjorde direkte sammenhengen mellom laboratoriedrift og akuttberedskap. Etter målrettede rekrutteringstiltak kom det mange kvalifiserte søkere, og ett år senere var laboratoriet fullt bemannet og i normal drift igjen. Bemanningskrisen kan snus når behovet synliggjøres og rammevilkår forbedres. Historien fra Vesterålen viser hvor sårbart systemet er, når bemanningen svikter. Bioingeniørene er en kritisk del av helsetjenesten, men altfor ofte blir vårt arbeid tatt for gitt – helt til krisen rammer. Når laboratoriet stopper, stopper hele sykehuset.

Tjenester og bjørnetjenester

Synlighet handler ikke om å skryte – det handler om å sikre at vår kompetanse verdsettes, og at vi får rammer som gjør det mulig å levere den kvaliteten samfunnet forventer. Lojalitet og velvilje er viktige verdier, men vi må ikke gjøre profesjonen vår en bjørnetjeneste ved å alltid løse problemene, uten å synliggjøre utfordringene først. Når vi tydeliggjør konkrete utfordringer, skaper vi et sterkere grunnlag i forhandlinger om ressurser, bemanning og gode arbeidsvilkår.