KI i laboratoriediagnostikk

I begynnelsen av mai møttes syv studenter fra Norge, Sverige, Island, Finland og Danmark for å diskutere hvordan KI anvendes på laboratoriene i Norden.

De fant ut at alle de nordiske landene bruker en rekke KI-programmer i dag.

- Flere av programmene har allerede har blitt brukt en god stund, men har ikke blitt kalt for KI, for eksempel CellaVision, forteller Magdalena Amare Mehari, bioingeniørstudent på NTNU Ålesund.

I forkant hadde studentene forberedt seg ved å snakke med pasienter, studenter og med bioingeniører som jobber med eller bruker KI, i sine respektive land. Mehari intervjuet en norsk bioingeniør som bruker KI på laben, og en IT-utvikler som bruker KI i helseforskning i et innovasjonsfirma.

Refleksjon og retningslinjer

Under kongressen presenterte og diskuterte studentene funnene sine for hverandre, og laget en felles presentasjon som ble holdt for alle kongressens deltakere. Blant resultatene var:

• «KI vil få ned arbeidsmengden og korte ned tiden som brukes på arbeidsoppgavene»
• «Helseansatte sammen med KI-løsninger utgjør et sterkt team»
• «KI kan komme med forslag til medisinske diagnoser»

- KI er et verdifullt verktøy nå og i framtida, forklarte studentene fra scenen, men påpekte samtidig viktigheten av kritisk tenkning og etisk bruk.

Ett av spørsmålene de stilte til salen var: «Hvem er ansvarlig når KI gjør feil?»

Derfor ønsker de at KI og bruk av KI blir en del av utdanninga, og at de får lære mer om datavitenskap (data science) og maskinlæring. Ikke minst vil de ha klare retningslinjer for bruk av KI i utdanningsinstitusjonene, som gjør rede for hva som er ok bruk, og ikke.

Nye kontakter

På NML-kongressen ble det presentert 68 muntlige foredrag og framvist 39 postere for de rundt 300 deltakerne.

Mehari synes det er kjempespennende å få være med på Nordisk bioingeniørkongress.

- Jeg har lært masse, og det inspirerer veldig å høre om hvor ulikt bioingeniører bruker utdannelsen sin, forteller Mehari.

Selv om flere av forelesningene var komplekse, synes hun at hun fikk utbytte av dem.

- Foreleserne er gode på å introdusere med grunnleggende teori – da blir det litt repetisjon fra det vi har lært på studiet og da henger jeg med, forklarer bioingeniørstudenten.

Mehari ble kjent med flere bioingeniører fra hele landet, og som deltaker i studentforum har hun også knyttet kontakter utover landegrensene. De nordiske studentene ble godt kjent, og har lovet hverandre å holde kontakten.

- Jeg har fått venner for livet, sier bioingeniørstudenten.

Vil lære mer

Tredjeårsstudent Mehari var godt i gang med den avsluttende bacheloroppgaven mens hun deltok på kongressen, og noen av kveldene ble brukt til skriving.

Selv om bioingeniørtittelen snart er i boks, kjenner hun seg ikke ferdig med å studere.

- Jeg vil lære mer! Derfor har jeg søkt på noen masterprogram, selv om jeg vet det nok er anbefalt å jobbe litt først, forteller Mehari.

De tre masterne på søkerlista hennes er Biomedisin i Tromsø, Biovitenskap i Oslo og Molecular Mechanisms of Disease i Nederland. Sistnevnte er en forskningsmastergrad med en lang søkeprosess, og hvis hun går videre nå, er neste steg intervju.

Hvilket fagområde hun skal gå videre med, vet hun ikke helt ennå.

- Jeg synes alt om immunologi, infeksjon og inflammasjon er interessant, og sykdommers patogenese er så spennende! forteller Mehari.

Hun er også glad i å bruke teknologi, og legger til:

- Programmer med KI-algoritmer – det er framtida!