Europeisk utdanningskonferanse – med blikket fremover
Fremtidens bioingeniørutdanning og harmonisering av utdanningene i Europa var hovedtemaer for utdanningskonferansen i Bergen.
Omtrent 70 deltakere fra syv land og 24 ulike institusjoner, både fra praksisfelt og utdanning, var samlet i Bergen i november 2025. Der ble den andre europeiske utdanningskonferansen for bioingeniører (ECBLSE - European Conference on Biomedical Laboratory Sciences Education) arrangert på Høgskulen på Vestlandet. Konferansen ble første gang arrangert i Coimbra i Portugal i mai 2023, som et resultat av Erasmus-prosjektet BioTriCK.
Fernando Mendes, leder for EPBS (European Association of Biomedical Scientists) holdt åpningsforedraget, og rakk å formidle mye om visjoner for bioingeniørprofesjonen og utdanning. Hans hovedbudskap var at bioingeniører må bruke sin kunnskap i samarbeid med klinikere og andre helseprofesjoner. Han avsluttet med å poengtere at det ikke er instrumentene på laboratoriene eller IT-systemene som er det viktigste for kvaliteten på laboratorietjenestene, men menneskene som jobber der og deres kompetanse.
Mendes trakk fram NITO BFI sin spesialistgodkjenning som et godt eksempel på formalisering av kompetanse.
Harmonisering av bioingeniørutdanningene i Europa
I 2024 ble en viktig milepæl nådd, da bioingeniørutdanning ble kategorisert som helseprofesjon i den europeiske ESCO-klassifiseringen (European skills competencies qualifications and occupations). Dette betyr at Europa ligger et hakk foran andre deler av verden, og den internasjonale organisasjonen (IFBLS) jobber nå, i samarbeid med EPBS, for å oppnå samme type kategorisering i ISCO (International Standard Classification of Occupations).
EPBS ønsker å jobbe videre med harmonisering av utdanningene i Europa, og dette var tema for det første gruppearbeidet. Her diskuterte deltakerne likheter og forskjeller mellom utdanningene. Det ble tydelig at det er et stykke igjen til harmonisering – da det er store forskjeller i studienes omfang og innhold, hvor mye praksis studentene har i sykehuslaboratorier og om utdanningen er styrt av nasjonale retningslinjer eller ikke.
Det ble også diskutert hvorvidt simulering og virtuelle laboratorier kan benyttes for å lette kapasitetsproblemer i laboratorieundervisning og praksis. Det var bred enighet om at praktisk ferdighetstrening er helt nødvendig og ikke kan erstattes av slike arbeidsmetoder, men at de kan fungere som et supplement i undervisningen.
Erfaringsutveksling – både formell og uformell
Konferansen ga nyttig erfaringsutveksling mellom deltakerne, og det foregikk i både formelle og uformelle settinger. Hovedtemaene for konferansen ble diskutert i styrte «workshops» og paneldebatter med relevante deltakere.
Like verdifullt er kanskje all uformell erfaringsutveksling som foregår under et slikt arrangement, over kaffekoppen i pausene, foran posterne og i samtalene under lunsj og middag.
Fremtidens bioingeniørutdanning
Et høyaktuelt tema for en slik konferanse er å forsøke å se inn i spåkulen for fremtiden. Hva mener deltakerne er de viktigste ferdighetene vi må sørge for at fremtidens bioingeniører har? Dette ble diskutert i et noe ambisiøst gruppearbeid som skulle ende opp med at hver gruppe skulle «pitche» sin ide til et undervisningopplegg for en ferdighet de mente var viktig. Ikke overraskende var temaet kunstig intelligens gjennomgående, men også temaer som kommunikasjonsferdigheter, pasientnær analysering, veiledning og tverrprofesjonelt samarbeid ble nevnt av flere.
Stafettpinnen for ECBLSE-konferansen er nå overtatt av Polytechnic university of Lisbon, som arrangerer den tredje konferansen i rekken den 7. november 2026.