Hvorfor har kvinner høyere sykefravær enn menn?
Kvinner har betydelig høyere fravær enn menn, og flere kvinner enn menn er uføre. Nå har et offentlig utvalg sett på årsaker og foreslått tiltak.
- I 2024 var sykefraværet 8,6 prosent for kvinner og 5,2 prosent for menn. Kjønnsforskjellen har vært stabil de siste 20 årene.
- Ved utgangen av 2024 var 12,6 prosent av kvinner i alderen 18-67 år uføretrygdet. Tilsvarende andel for menn var 8,5 prosent.
- Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper.
- 60 prosent av kvinners sykefravær skyldes psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser.
Mulige årsaker
Nylig leverte Kvinnearbeidshelseutvalget sin rapport om hvorfor det er slik, og hva som kan gjøres. Rapporten diskuterer fire ulike hypoteser om årsaker:
- Den biologiske hypotesen legger vekt på at kvinners biologi øker risikoen for helseplager, blant annet fordi kvinnekroppen går gjennom ulike livsfaser med store hormonelle endringer.
- Arbeidsmiljøhypotesen peker på at mange kvinner jobber i yrker med stor fysisk og emosjonell belastning.
- Dobbeltarbeidshypotesen fremhever at yrkesaktive kvinner løfter en større bør på hjemmebane enn yrkesaktive menn.
- Den sosiokulturelle hypotesen vektlegger at kvinner og menn har ulik sykdomsadferd. Studier har påvist kjønnsforskjeller i hva man tenker er legitime årsaker til sykefravær, hvor terskelen går for sykmelding og om sykefravær anses som en normal løsning på ulike livsutfordringer.
- – Vår konklusjon er at ingen av hypotesene fullt ut kan forklare kjønnsforskjellene i sykefraværet. For oss har årsaker knyttet til arbeidsmiljø veid tyngst, sa utvalgsleder Nina Tangnæs Grønvold da hun presenterte rapporten.
Blir syke av jobben
Forskning viser at en tredel av sykefravær over 14 dager helt eller delvis skyldes forhold på jobben. Beregninger fra Vista analyse viser at kostnaden ved at kvinner blir syke av jobben er 59 milliarder kroner hvert år. Hvis kvinners sykefravær reduseres til samme nivå som menns, vil det spare samfunnet for 19 milliarder kroner i året.
I sin presentasjon viste utvalgsleder Grønvold til at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner har i stor grad «relasjonelt arbeid» med pasienter, barn eller kunder. Helse- og sosialtjenester er næringen med flest kvinner (478 000), og med høyest sykefravær (10 prosent).
– Typiske kvinneyrker kjennetegnes av stor psykososial og fysisk belastning. Det er tunge løft, mekaniske bevegelser og høye emosjonelle krav, påpekte Grønvold.
Forskning viser at slike belastninger hver for seg øker risikoen for sykefravær. Men det er gjort få studier på konsekvenser av «kryssbelastningen» som er så vanlig i kvinnedominerte yrker.
– Et av våre viktigste forslag til tiltak er mer forskning på kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse. Vi ønsker 250 millioner kroner over en tiårsperiode, sa Grønvold.
Blant de 47 tiltakene som foreslås i rapporten er også å utarbeide en nasjonal arbeidsmiljøstrategi, med kvinners arbeidshelse som et av satsingsområdene.
