Tør nesten ikke si det høyt, men på laben i Volda har sykefraværet gått ned
Seksjonsleder Joar Ulstein har ingen mirakelkur mot sykefravær, men god nok bemanning, bedre organisering og kollegastøtte er viktige ingredienser.
I 2018 var sykefraværet ved seksjon for medisinsk biokjemi og blodbank i Volda hele 18 prosent. I 2024 var det nede på 6 prosent.
Det er slike tall helseministre, sykeshusledere og samfunnsøkonomer drømmer om. Men leder Joar Ulstein slår seg ikke på brystet. Tvert imot. Overtalelse må til for å få ham til å snakke om hva de har gjort for å få ned fraværet.
– Vi har ikke knekt koden, og har ingen mirakelkur. Sykefraværet er lavt nå, men vi har ingen garanti for at det vil holde seg der, sier han.
Ulstein har vært seksjonsleder siden 2011. Han har sett fraværet gå både opp og ned.
Sykefraværsmysteriet
I 2024 var sykefraværet innen helse- og sosialtjenester i Norge ti prosent, det høyeste på 15 år. Bioingeniøren skrev om «sykefraværsmysteriet» i utgave 2 i år. Ingen vet sikkert hvorfor fraværet i helsesektoren er så høyt, men helseminister Vestre har likevel gitt foretakene i oppdrag å få fraværet ned til 2019-nivå. For Helse Midt-Norge vil det si 7,3 prosent.
Sykefravær 2018 og 2024
Sykefraværet på seksjonen i Volda ligger godt under dette.
- Bra, men ikke så relevant måltall på seksjonsnivå, mener Ulstein.
For hva innebærer et fravær på seks prosent i en seksjon med 19 ansatte? Jo, det kan være én langtidssykemeldt ansatt. Da skal det bare én sykemelding til – et beinbrudd, et komplisert svangerskap eller en kreftdiagnose – før fraværstallet fyker opp. Slike tilstander rår man ikke over, og mulighetene for å forebygge og tilrettelegge er begrenset.
En tredel er arbeidsrelatert
Imidlertid viser forskning at en tredel av langtidsfraværet (over 14 dager) skyldes forhold på jobben. Derfor er Ulstein mer interessert i resultatene fra medarbeiderundersøkelsen ForBedring. Her er trenden tydelig og positiv: I Volda har folk det bedre på jobb i 2024 enn i 2014.
– Vi har i mange år jobbet bevisst for å bedre arbeidsmiljøet. Vi har sett på hvordan vi organiserer arbeidet, planlegger turnus og utformer arbeidsstasjoner, i tillegg til det psykososiale, forteller Ulstein.
Flere studier har vist at risikoen for sykefravær øker når ansatte opplever høye jobbkrav og liten grad av selvbestemmelse. I 2014 viste medarbeiderundersøkelsen at Ulsteins ansatte opplevde å ha lav egenkontroll på jobb. Seksjonen var blant de med lavest resultat i helseforetaket på dette området. Ti år senere ligger de i toppen.
Blant grepene som er tatt er å involvere ansatte i planlegging av turnus og arbeidsoppgaver. Fagbioingeniørene tar ansvar for å fordele personalet. Fjorårets turnus evalueres og neste års turnus planlegges på allmøter hver vår.
Krevende turnus
Seksjonen har døgndrift hele uka, og de ansatte går tredelt turnus med arbeid hver tredje helg.
– Det er en krevende turnus, og i mange år var den ganske rigid. Tidligere ønsket vi å ha fagbioingeniørene tilgjengelige på dagtid. Da ble vaktbelastningen høy på de andre, og det var lite rom for tilpasning, forteller Ulstein.
Noen ansatte ønsket seg vekk fra nattarbeid, mens fagbioingeniørene kunne tenke seg å gå flere vakter.
– Vi hadde en god prosess med verneombud og tillitsvalgt, og fikk vridd turnusen slik at flere ble fornøyde. Jeg lærte at resultatet blir mye bedre når folk er involvert og får sagt sitt, sier Ulstein.
Økt bemanning
Sykehusene skal spare penger, og å ansette flere folk kan ikke være løsningen på tidspress og sykefravær når det verken er kvalifisert arbeidskraft eller lønnsmidler å ta av. Men det er ikke til å komme utenom at økt bemanning er en viktig årsak til det lave sykefraværet og den høye trivselen i Volda.
I 2019 fikk Volda sjukehus akuttkirurgisk beredskap i helgene. To år etter fikk de traumefunksjon. I ukedagene var seksjon preanalyse bemannet med to bioingeniører som skulle dekke øyeblikkelig hjelp og poliklinikk, i tillegg til prøvefordeling, sentrifuge, blodgass og urin. I helgene var det stort sett én bioingeniør på jobb, selv om antall pasienter på helgens prøvetakingsrunde ofte var lik som i ukedagene.
Det gikk ikke, og varselropene ble hørt. Seksjonen fikk en ekstra ansatt. Det ga umiddelbar effekt på sykefraværet og medarbeiderundersøkelsen, forteller Ulstein.
– Tilstrekkelig bemanning er viktig, men den må brukes riktig, fremholder han.
Nå har de tre ansatte på preanalyse i ukedagene. Og to bioingeniører på dagvakt i helgene.
– Den ekstra stillingen har gitt oss mer fleksibilitet. Nå har vi bemanning slik at vi kan avvikle ferier og permisjoner uten at det går på bekostning av drift. I tillegg håndterer vi uforutsett fravær bedre, sier Ulstein.
Emosjonelle krav
Kvinnearbeidshelseutvalget peker på at typiske kvinneyrker kjennetegnes av høye fysiske og emosjonelle krav. Det øker risikoen for sykefravær. Seksjonslederen i Volda kjenner seg igjen.
– Vi er et lite sykehus i en liten kommune, og det er ikke uvanlig å ha voksne og barn du kjenner blant pasientene, sier han.
En stor glede, og en belastning, ved arbeidet er at man kan få langvarige og nære forhold til pasientene. Bioingeniørene kommer tett på, på godt og vondt.
– Som leder er jeg ikke flink nok til å snakke om den emosjonelle belastningen ved jobben. Heldigvis ser jeg at de ansatte tar godt vare på hverandre. Kollegastøtte er enormt viktig, sier Ulstein.
