Folk
Opp med labdørene og frem med ballongene!
Bioingeniørdagen står for døra. I Bergen er Lene Uleberg Nerhus igjen klar til innsats.
Haraldsplass Diakonale Sykehus ligger et steinkast unna «storebror» Haukeland, ved foten av Ulriken – det høyeste av Bergens sju fjell. Her fikk 15. april - Bioingeniørdagen - tidligere passere i ro og mak. Men i 2014 kom Nerhus til Haraldsplass fra universitetssykehuset lenger borte i veien. Den nyansatte hadde et spørsmål, kunne man ikke gjøre litt utav den store dagen?
Bioingeniørene tok utfordringen. De siste årene har Nerhus og kollegene satt sitt tydelige preg på sykehuset på bioingeniørenes dag. Ballonger, sjokolade, egenproduserte buttons, stand og quiz – samt det aller viktigste: Åpent laboratorium for de ansatte ved sykehuset.
- Er det mange som vil komme og se hva dere jobber med?
- Ja, det er populært. Det som er hverdagslig for oss, analyseresultater og skåler hvor det gror bakterier, er spennende for de som har helt andre oppgaver. «Er det sånn det ser ut? Oi, kult!», sier de. Jeg har allerede blitt spurt om når Bioingeniørdagen er og om vi skal ha laboratoriebesøk i år også. Og det skal vi!
- Hvorfor mener du at dette er viktig?
- Fordi vi på mange måter er en lukket og usynlig yrkesgruppe, samtidig er vi så innmari viktige for pasientbehandlingen. Men mange som jobber på sykehus vet egentlig ikke hva vi driver med inne på laboratoriet. Når de får komme inn for å se og stille spørsmål, får vi bedre kommunikasjon og samarbeid mellom yrkesgruppene.
- Har du noen eksempler?
Ja, jeg har fått tilbakemeldinger om at dette virker. Etter å ha vært og snakket med oss og sett hvordan vi jobber, husker folk hvorfor det er viktig med kliniske opplysninger på rekvisisjonen eller at prøver tas på én bestemt måte. De skjønner at vi ikke mener å være vrange når vi avviser prøver, og at ting kan ta tid i blant.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Det skjedde etter råd fra moren min, og fordi jeg ombestemte meg midt i et helt annet utdanningsløp. Jeg skulle egentlig bli samfunnsøkonom, så jeg begynte å studere ved Universitetet i Bergen og syntes det var kjempegøy. Men etter hvert føltes det lite sosialt, jeg satt der for meg selv med bøkene og teoriene. Moren min, som er helsesekretær, mente at laboratoriearbeid passet for meg. «Bli bioingeniør!» foreslo hun. Jeg tok et halvt år med kjemi for å få et bedre grunnlag, så begynte jeg på Høgskolen i Bergen høsten 2006.
- Hvordan tror du studiekameratene fra bioingeniørutdanningen husker deg?
- Jeg håper de ville sagt at jeg var positiv og engasjert. En som både likte faget og brydde seg om medstudentene.
- Hvilke oppgaver arbeider du med akkurat nå?
- Til vanlig er jeg fagbioingeniør i koagulasjon, men akkurat nå er jeg på blodbanken. Og egentlig skulle jeg vært hjemme. Jeg var satt opp på kveldsvakt i dag, men 22.30 i går kveld fikk jeg melding: Det er mange som er syke. Kunne jeg komme tidlig i stedet? Så da var det bare å endre planer. Klokken 07.00 var jeg på plass for å ta blodprøver av pasienter som skal opereres i dag, og for å veilede en student som er i praksis.
- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- I 2028 er nok mye endret. Det blir vel mer og mer automatisering. Når det er sagt, synes jeg man har vært flinke til å tenke fremtidsrettet her på laboratoriet. Det ble bygget for 20 år siden, men vi har god lydisolering rundt instrumentene.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Jeg skal snart på ferie, to uker i Karibia med familien. Det gleder jeg meg til, nå som det er snø og sludd ute. Jeg ser også frem til å dra på BFI-kurs i år, hvis jeg får lov, da. Jeg har flere kurs på ønskelista, blant annet Utdanningskonferansen og konferansen om mikrobiologi i forbindelse med Bioingeniørdagen.
Her kan du lese mer om Bioingeniørdagen, og hvordan du søker om støtte til arrangement.