Nytt rømmerom på plass

Ring-Ring! 

Gausdal legekontor etterlyser svar på en prøve – og det haster! 

Klokka tikker, og til fornøyelig klumpedumpemusikk skal man utføre viktige bioingeniørfaglige oppgaver. 

Helst riktig.

I konferansesalen på Lillehammer flires det av morsomheter og grubles over oppgaver. «Åja» og «aha» høres spredt rundt når noen oppdager et tips som fører til at en av oppgavene blir løst.

Deltakerne på årets høstkonferanse i mikrobiologi har akkurat blitt guidet gjennom første del av rømmerommet (escape room – hvis det skulle være noen tvil), som ble tilgjengelig for alle på CMLs nettsider fra 23.september.

Rømmerommet er resultatet av bacheloroppgaven til de tidligere bioingeniørstudentene ved Universitetet i Innlandet (INN), Beathe Børresen, Elvida Skare Andrews og Jenny Præsterud, og er en case i den digital læringsressursen CaseMedLab.

Krasjkurs i medisinsk mikrobiologi

Da Bioingeniøren sist omtalte bachelorprosjektet, var det på planleggingsstadiet. Studentene var i praksis og hadde mange ideer om hvordan rømmerommet skulle bli.

De ønsket å ha med mye fagstoff for å lage en best mulig læringsressurs – og de vurderte også å ha med et «rom» til: legekontoret.

Målet var å vise fram en naturlig prøveflyt - med alle detaljer som hører med.

- Vi innså at vi måtte velge ut det som var mest relevant i et krasjkurs for studenter i medisinsk mikrobiologi, og hva som kunne utelates, forteller Børresen.

De landet på tre rom, prøvemottak, utsåingsplass og avlesing – med varierte oppgaver i hvert rom. Et kryssord med bioingeniørsjargong brukte de mye tid på.

- Til slutt spurte vi oss selv «Er det dette som skal knekke oss?!?», forteller Børresen lattermild.

Andrews forteller at de hadde det veldig gøy under laging av rommet.

- Det var veldig fint at vi kunne utfolde oss som vi ville – og det var interessant å lære seg tekniske ting i programvaren Articulate, forteller hun.

Gull og gode tilbakemeldinger

Andre- og tredjeårsstudenter ved Universitetet i Innlandet (INN) testet rommet underveis, både i form av klasseromsundervisning og gjennom digitale lenker. I tillegg fikk en gruppe yrkesaktive bioingeniører digital lenke for testing.

- Vi har fått mange gode tilbakemeldinger – mange synes det er veldig gøy med en slik læringsressurs, forteller Andrews.

En student kalte rommet for «et friskt pust i alt det teoretiske» - og det har de lagra og tatt med seg videre.

- Det betyr at vi har oppnådd det vi ville, sier Børresen.

Testing underveis gjorde det mulig for dem å stadig forbedre rommet. De tolket tilbakemeldingene, endret rommet og fikk så se om endringen hadde ønsket effekt.

En brukerundersøkelse viste at flesteparten mener at casen er yrkesrelevant og gir en god læringsopplevelse. Og en kunnskapstest gjennomført av studenter rett før og rett etter å ha brynt seg på rømmerommet viste at gjennomsnittsscoren økte.

Håper folk «tenker sjæl»

Andrews, Børresen og Præsterud har tidligere fått spørsmål om hvorfor de bare beskrev Lillehammer sjukehus sine måter å jobbe på, og hvorfor de ikke tok hensyn til den store variasjonen i metoder og prosedyrer som finnes i fagfeltet mikrobiologi.

Det samme spørsmålet ble stilt under lanseringa av rømmerommet på Lillehammer.

Andrews forklarer at de var studenter ved INN og tok utgangspunkt i hvordan ting blir gjort i Innlandet.

- Det er et mye større arbeid å lage et escape room som tar for seg flere ulike metoder, eller å gå for en slags standardisering. Vi skrev en bacheloroppgave og måtte begynne en plass – og det ble her, forteller hun.

Andrews og Børresen sier de tenker det er bra om rømmerommet får folk til å være klar over at det er flere ulike måter å gjøre ting på, at folk tenker selv og blir oppmerksomme på forskjeller og likheter mellom labene.

Framtidas læringsarena

I dag arbeider de tre tidligere studentene som bioingeniører: Børresen på mikrobiologisk lab på Lillehammer – der rømmerommet ble til, Andrews på medisinsk biokjemi og immunhematologi på Elverum sykehus og Præsterud på mikrobiologisk avdeling på Drammen sykehus.

- Anbefaler dere andre bioingeniørstudenter å gå for en så ambisiøs bacheloroppgave?

- Ja, men vi vil råde dem til å starte planlegginga med én gang, for det tar tid å lage rommene – og så skal man skrive oppgave i tillegg, sier Børresen.

For dem hjalp det veldig å skrive en story og å lage detaljerte kart over romma på forhånd.

Børresen og Andrews synes prosjektet deres viser at escape room har stort potensial som læringsressurs, at det var artig og utfordrende å lage.

De tror dette kan være en av framtidas læringsarenaer.

PS. Hvis noen lurte: Den «berømte» Line Danser bor i Brumunddal.