Alt er splitter nytt i Drammen

De siste fem, ti – tjue? tretti? – årene har Drammen hatt en selvsagt plass på listen over Norges mest slitne sykehusbygg.

De gamle lokalene på Bragernes har vært små, trange, krøkkete – og nedslitt. En dag Bioingeniørens journalist var på besøk tilbake i 2013, var det lekkasje i kloakkrørene i taket over laboratoriet.

Bioingeniørene vi traff den gangen trakk på skuldrene, og var mest opptatt av at ingen pasienter hadde fått kloakk over seg og at ikke instrumenter ble ødelagt. De var ikke bortskjemte på laboratoriet …

Forhåpentligvis får bioingeniørene og alle de 4000 andre ansatte bedre arbeidsforhold fra søndag 5. oktober. Da flytter Drammen sykehus til 122 000 nybygde kvadratmeter på Brakerøya.

Selve byggeprosessen har tatt seks år, diskusjon og planlegging har foregått i tiår. Prisen på moroa er foreløpig beregnet til rundt 18 milliarder kroner. Det er budsjettsprekk og krisemøter, men den økonomiske oppvasken tar vi senere.

Klart for åpning

Nå gleder vi oss med bioingeniør og avdelingssjef Trude Steinsvik som stolt viser frem det nye laboratoriet. «Bioingeniøren» er på befaring et par uker før åpning, og vi møter en munter, spent og gjennomarbeidet gjeng. I desember 2024 begynte jobben med å installere, programmere og validere alle de nye instrumentene.

Samtidig som bioingeniørene i Drammen har etablert et nytt laboratorium, har de hatt full drift på det gamle. Noe ekstra bemanning har vært på plass, men ikke nok. Mange har jobbet (veldig) mye.

– Det skal bli utrolig godt å bare være ett sted. Vi begynte med innkjøring av instrumenter i januar. Det har vært litt av et puslespill for å gi alle ansatte opplæring i det nye laboratoriet, og samtidig drifte det gamle, sier Camilla Mangen Håkonsen, fagbioingeniør innen klinisk kjemi.

Hun innrømmer at flytteprosessen til tider har vært overveldende.

– Alt er nytt. Lokalet er nytt, instrumentene er nye og automasjonen er nytt. Det har vært mye jobb, men veldig spennende og lærerikt, sier Håkonsen.

Nytt på nytt på nytt

Listen over nyvinninger og endringer er lang. Nå blir det felles prøvemottak for alle prøver fra eksterne rekvirenter. Prøver fra inneliggende pasienter skal sendes i den nye rørposten. Store deler av instrumentparken er ny. I den over 300 kvadratmeter store analysehallen skal en ny, omfattende automasjonsløsning sørge for at det blir mye mindre manuelt arbeid.

Tidligere ble en prøve flyttet for hånd ti-femten ganger fra prøven ble tatt til den var ferdig analysert. Nå skal de aller fleste prøvene aldri tas i.

Ikke minst gjør laboratoriet i Drammen et byks inn i fremtiden ved å automatisere håndtering av mikrobiologiske prøver. Opptil 80 prosent av prøvene skal gå via automasjonsløsningen. Det betyr en helt ny arbeidshverdag for bioingeniørene på mikrobiologen.

Tidkrevende, manuelle oppgaver som utsæd og flytting av skåler hit og dit forsvinner, og det blir slutt på store hauger med skåler på benkene.

Avdelingssjef Steinsvik fullroser sine ansatte.

– Dette hadde aldri gått uten den enorme innsatsen til alle på laboratoriet. Det er en fabelaktig gjeng som har beholdt humør og læringsvilje gjennom et krevende år med høy arbeidsbelastning, sier Steinsvik.

AUTOMASJON: Manuelt arbeid var hovedregelen på det gamle laboratoriet for mikrobiologi. På det nye skal rundt 80 prosent av prøvene håndteres automatisk. Drammen er det andre laboratoriet i Norge (etter Haukeland universitetssjukehus) som tar i bruk BD Kiestra automasjonsløsning, og de første som har fire arbeidsstasjoner koblet direkte til båndet. Fagbioingeniør Ida F. Evensen viser frem instrumentet.

SUPERBRUKER: Siden desember 2024 har blant andre fagbioingeniør Ida F. Evensen arbeidet med å programmere den nye automasjonsløsningen. – Det har vært veldig spennende og lærerikt, sier hun. Systemet ble levert som et tomt skall. Bioingeniørene, med god hjelp fra laboratoriets IKT-ansvarlige, har «lært opp» systemet i hvordan håndtere ulikt prøvemateriale og utføre ulike analyser. Etter den omfattende programmeringsjobben kan instrumentene nå følge 50 ulike protokoller. Automasjonsløsningen skal behandle alle prøver på flytende medium/transwab, luftveisprøver, sår/puss, genitalprøver, øye- og øreprøver, screening (MRSA, ESBL, VRE) og sterile væsker.

ØKT PASIENTSIKKERHET: Automatisk prøvebehandling reduserer risikoen for feil og variasjon. Målet er økt pasientsikkerhet. De ansatte på laboratoriet vil fremover bruke langt mindre tid på tidkrevende oppgaver som utsæd og flytting av skåler inn og ut av inkubator. Dette skjer nå automatisk. Det betyr at bioingeniørene får bedre tid til det som krever mest kompetanse: avlesning og viderearbeid. I tillegg gir systemet full sporbarhet og digital bildedokumentasjon av skålene. Håpet er at det vil forenkle kommunikasjon og faglige diskusjoner mellom bioingeniører og mikrobiologer.

Den 5. oktober kan bioingeniørene i Drammen puste litt lettere. Endelig kan de ønske velkommen til nytt sykehus – og ny lab.