Pizzaprat med en bioingeniør logo
Podkastvertene Heidi Wattengård og Kari Anne Hoset har fått laget sin egen logo. De var tidligere kolleger på histologilaboratoriet på St. Olavs hospital, der bildet av de laboratoriekledde bioingeniørene er tatt.

Fra studentarrangement til podkast

Over en pizza – eller førti – inviteres studenter med på uformell prat med bioingeniører. Arrangementet er etterspurt, og har nå blitt utvidet med egen podkast.

Publisert Sist oppdatert

På kontoret til Heidi Wattengård i Trondheim er håndklær, skjerf og labfrakker strategisk festet med gaffateip. Målet er å lydisolere det hjemmelagde podkaststudioet der hun og kollega Kari Anne Hoset spiller inn «Pizzaprat med en bioingeniør».

- Hit inviterer vi bioingeniører vi kjenner som gode formidlere fra blant annet fagmiljøene, og prater med dem om ulike emner, forteller Hoset.

Hun og Wattengård er begge bioingeniører, og jobber henholdsvis som overingeniør og studiekonsulent på Institutt for bioingeniørfag på NTNU.

I podkasten snakker de om alt fra bioingeniørfag, karriere, livsvitenskap, glede og velferd, og lover spennende gjester i studio.

I første episode forteller bioingeniør Ragnhild Nyhus Røsbjørgen om det å være PT (personlig trener) for mus og rotter på tredemølle.

"Pizzaprat med en bioingeniør" finnes på Spotify.

Å bety noe for andre

Å få fram bioingeniørenes stemme, er viktig for Wattengård og Hoset, og noe av det som driver podkasten.

- Vi vil vise at bioingeniørene som gruppe bidrar til å skape en forskjell i samfunnet, forteller Hoset.

Én av gjestene, embryolog og bioingeniør Lill Maren Norum, snakker om det å gi håp og være til betydning for andre gjennom jobben sin.

En annen episode handler om bruk av tvang mot barn, og bioingeniørene Ingvild Eide og Gina Mehus Stornes snakker om barn&tvang-prosjektet de er involvert i på St. Olavs hospital. De har utviklet en rikholdig verktøykasse for prøvetaking av barn, som bygger på prinsippet om at alle må involveres – også barnet det gjelder.

Pizzaprat med en bioingeniør: Gjester og podcastverter under innspilling av episode tre, om bruk av tvang mot barn. Fra venstre: Ingvild Eide, Gina Mehus Stornes, Kari Anne Hoset og Heidi Wattengård.
Gjester og podkastverter under innspilling av episode tre, om bruk av tvang mot barn. Fra venstre: Ingvild Eide, Gina Mehus Stornes, Kari Anne Hoset og Heidi Wattengård.

Podkastvertene passer på å invitere gjester fra flere ulike typer bioingeniørjobber, for de ønsker også å vise fram alt det spennende bioingeniørutdanninga kan brukes til.

- Podkasten er også for dem som er nysgjerrige på yrket og som vil vite mer, sier Wattengård.

Pizzaprat 1, 2 og 3

Som del av studieprogrammet til bioingeniørutdanninga i Trondheim skulle pizzaprat opprinnelig bare være et engangsarrangement i 2022. Målet var å inspirere og motivere, og i pausen ble det servert pizza.

Bioingeniørstudenter fra alle tre trinn ble invitert til å samtale med inviterte gjester - yrkesaktive bioingeniører med spennende jobber.

- Vi brukte kafédialogprinsippet slik at studentene kunne få stille de spørsmålene de ville, til dem de ville snakke med, forteller Hoset.

"Pizzaprat" ble også nylig tilgjengelig på Apple podcasts.

Tidligere har instituttet hatt liknende arrangementer, men da med presentasjon i plenum.

Nå ville Wattengård og Hoset prøve noe nytt, for de synes det er viktig at samtalene i pizzaprat skjer på studentenes premisser, og i mindre grupper kan det kjennes tryggere å stille spørsmål.

Gjestene ble plassert ved hvert sitt gruppebord, og studentene gikk til de bordene og gjestene de ønsket. Etter tjue minutters samtale flyttet studentene seg til et nytt bord, til alle studentene hadde fått snakket med fem gjester.

I etterkant fikk de veldig gode tilbakemeldinger på den første pizzapraten. Én student sa hun synes det var det beste studentarrangementet hun hadde vært på, og en annen skrev i tilbakemeldingsskjema at hun endelig har fått troa på at hun skal klare å fullføre studiet.

Det påfølgende studieåret tok flere studenter kontakt, og ønsket seg en reprise. Det førte til pizzaprat nummer to.

Nå planlegges pizzaprat for tredje gang.

- Vi satser på oktober eller november, for det er før eksamensperioden, og så passer det fint for førsteårsstudentene som har kommet godt i gang med studiet da, forteller Wattengård.

Episode 1: eksamen

Men hvordan ble studentarrangementene til podkasten «Pizzaprat med en bioingeniør»?

Godt inn i arbeidet med en mastergrad i rådgivningsvitenskap fikk Hoset i eksamensoppgave å gjennomføre et såkalt aksjonsforskningsprosjekt.

Det slo henne at pizzaprat, der studentene selv får utforske sider av arbeidslivet, nettopp er et slikt prosjekt.

- Da tenkte jeg at dette jo kan ha en verdi for flere enn meg selv, sier Hoset.

Hun fikk klarsignal til å besvare eksamensoppgaven i podkastform, og første episode av «Pizzaprat med en bioingeniør» utgjør deler av eksamensbesvarelsen hennes i emnet «Relasjonell velferd og livskvalitet».

At det samtidig ga anledning til å videreutvikle pizzaprat, synes Hoset og Wattengård var positivt.

- Pizzaprat med studentene er jo bare én gang i året, men en podcast kan gi påfyll i mellomtida slik at flere kan nås, forklarer Hoset.

Mange ideer

Wattengård og Hoset lærer mer for hver episode de lager.

- Vi er jo nybegynnere, og dette har jo blitt litt sånn «learning by doing», forklarer Wattengård.

Det å komme på ideer og skrive manus er en kontinuerlig prosess som pågår i hodet til alle døgnets tider, og ei natt måtte Hoset stå opp og skrive ned noe lurt hun kom på.

I den nyeste episoden er forsker og bioingeniør Atefe R. Tari intervjuet om den nye boka si om mikrotrening, samt studiene ExPlas og generasjon 100. Fra venstre: Heidi Wattengård, Atefe R. Tari og Kari Anne Hoset.

- Man blir jo engasjert, forklarer Hoset.

I det hjemmesnekrede podkaststudioet sitt bruker de en gamle studiomikrofon til opptakene, og de har lært seg å ta lydprøve på forhånd. Alt redigeringsarbeid, gjør de også selv.

Hver episode avsluttes med en presentasjon av neste episodes gjest og tema. Derfor har de nylig opprettet en egen e-postadresse som lyttere kan sende inn tilbakemeldinger til, men også spørsmål til kommende gjester.

- Vi har mange ideer til episoder på lager, men tar også gjerne imot tips til hva lytterne vil høre om, sier Hoset og Wattengård.

Flere podkaster for bioingeniører

Det er flere bioingeniører som har laget podkast om faget de seneste årene.

For fire år siden kom det noen episoder i Bioingeniørpodden, som også utgikk fra bioingeniørutdanninga på NTNU. Den handler om hvordan det er å være student, bioingeniørstudiet og yrkesvalg, men ble ikke videreført etter tre episoder.

BioIngPodden lages på bioingeniørutdanninga til Høgskolen på Vestlandet (HVL) av Trond Brattelid og kollega May Lillian Ofte. I fjor la de ut ni episoder, om alt fra genetisk veiledning, spektrofotometri og automatisering, til hva en arbeidsgiver ser etter når de skal ansette en bioingeniør.

Hittil i år er ingen nye episoder av BioIngPodden publisert, men Brattelid forsikrer at podkasten lever i beste velgående. Han vil selv drive den videre etter at kollegaen byttet jobb.

- Det er flere aktuelle tema på blokken, blant annet en episode om etikk, forteller han.

I tillegg finnes det podkaster med bioingeniørrelevant innhold eller hvor bioingeniører er intervjuet. Én av dem er Oslo universitetssykehus sin Sjeldenpodden – om sjeldne diagnoser, der blant annet bioingeniør og genetisk veileder Sidsel Egedal er intervjuet om Huntingtons sykdom.

Bioteknologirådets Biotekpodden kommer med nye episoder hver måned, og har flere episoder som kan fenge en bioingeniør, blant annet om superbakterier, genterapi, CRISPR og gamle krimmysterier løst med nye DNA-metoder.

Powered by Labrador CMS