DVEL HELLER noen minutter rundt relasjonen. Prøv å husk de siste pasientene du tok prøve av. Hvordan var samspillet? Så du dem inn i øynene? Smilte du? Sa du noen hyggelige ord?
ETTER AT DU HAR GJORT DETTE, kan du forberede deg på et dypdykk i dansk bioingeniørvirkelighet. Vi publiserer nemlig i dette nummeret en større vitenskapelig artikkel om «den gode blodprøvetagning». Forfatterne har intervjuet sju danske bioanalytikere som tar prøver hjemme hos pasienter og på sykehjem. Svarene de gir handler stort sett om eldre og funksjonshemmede, men det meste er likevel allmenngyldig. Det dreier seg om empati og respekt, om å skape tillit og trygghet. Hvordan sikrer man at alle pasienter blir behandlet slik?
EN DEL EUROPEISKE LAND har nasjonale retningslinjer for blodprøvetaking. Det har verken Norge eller Danmark. Men bør vi ha det? Forfatterne tar ikke stilling til det, men vi har intervjuet Hilde Hegseth, leder for BFIs rådgivende utvalg for pasientnær analysering og preanalyse, og hun er positiv. Hun tror dette er en sak som snart ligger på utvalgets bord.
Det er bra!
Prøv å husk de siste pasientene du tok prøve av. Hvordan var samspillet?
MEN DA ER NESTE SPØRSMÅL: Bør slike retningslinjer inneholde noe mer enn rent tekniske prosedyrer? Bør de si noe om nettopp det relasjonelle i en prøvetaking? Om empati og respekt? Om hvordan man oppfører seg i en situasjon der pasienten ikke vil bli tatt prøve av? Det er ingen selvfølge at relasjoner skal formuleres byråkratisk, men om de ikke skal det, bør det være en bevisst tanke bak det.
VI SLÅR MED DENNE ARTIKKELEN også et slag for det skandinaviske språkfellesskapet. Vi har nemlig valgt å publisere den på forfatternes eget språk. Det burde være grei skuring for de aller fleste norske bioingeniører.
Og skulle det oppstå problemer underveis, er de fleste av oss velsignet med en mobiltelefon i umiddelbar nærhet. Prøv Google Translate!
Les også:
Oslo på kryss og tvers - fra pasient til pasient
Positiv til nasjonale retningslinjer
