Over hvite geléputer, forede foliekonvolutter og poser merket «biohazard» henger et bilde av et posthorn. På benken tårner forsendelsesesker klare til bruk.

- Dette er jo litt som et postkontor, sier Mari Børve og viser til hyllene med pakkemateriell, - og veldig meningsfylt og interessant å jobbe med.

Sammen med kollega og bioingeniør Britina Kjuul Danielsen arbeider hun som spesialingeniør på seksjon for kreftgenetikk på Radiumhospitalet.

Her går mesteparten av tida deres med til den kliniske studien Impress-Norway, der alle landets sykehus med en onkologisk avdeling er med å screene, inkludere og behandle pasienter.

For at dette skal gå på skinner, må de 23 deltakende sykehusene (studiesite’ene) få tilsendt blodprøvekit og annet utstyr til rett tid.

Legemiddelporteføljen avgjør

Siden Impress-studien startet i 2021 har rundt 2800 pasienter med avansert kreftsykdom i Norge blitt screenet, og cirka 20 prosent av disse har fått ny behandling gjennom studien.

De første resultatene ble publisert i fjor.

De viser at 40 prosent av pasientene har klinisk nytte av behandlingen.

Hvorfor får da ikke flere behandling i denne studien?

- Den vanligste grunnen er at kreftcellene til pasienten ikke har genetiske endringer som matcher de legemidlene som er tilgjengelig for studien, forteller nasjonal koordinerende hovedutprøver i Impress-Norway, Åslaug Helland.

Studieteamet jobber kontinuerlig med å få flere legemidler inn i studien. Ved oppstart hadde de åtte legemidler tilgjengelig gjennom avtaler med legemiddelfirmaer. Nå har de 25.

Nylig fikk de legemiddelprodusenten Johnson & Johnson og deres legemiddel amivantamab (Rybrevant) med seg på laget.

Amivantamab er godkjent for å behandle pasienter med ikke-småcellet lungekreft med MET-mutasjoner (mesenchymal-epithelial transition) og visse endringer i genet EGFR (epidermal vekstfaktorreseptor).

Men gjennom deltakelse i Impress kan pasienter med tilsvarende mutasjoner, men andre krefttyper, teste om de også har nytte av medikamentet. Det kalles off-label-behandling.

I mars i år startet den første Impress-deltakeren behandling med det nye legemiddelet.

Presisjonsdiagnostikk i hele landet

Når pasienter med avansert kreft ikke lenger har nytte av standard behandling, kan de henvises til molekylær utredning for å sjekke om de kan ha nytte av utprøvende behandling i en klinisk studie.

Da kartlegges over 500 gener i en genpaneltest utført av Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk (InPreD). Resultatene diskuteres i møte med et multidisiplinært team (MDT-møte) med spesialister innen bioinformatikk, molekylærbiologi, onkologi og patologi, og det avgjøres hvilke behandlingsalternativ man kan tilby pasienten.

Dette nasjonale tilbudet innen presisjonsmedisin er del av den ordinære helsetjenesten, og utgjør det viktigste forarbeidet for inklusjon i studier som Impress-Norway.

- Myndighetene har virkelig gjort en kjempeinnsats, gitt midler og lagt til rette for at denne diagnostikken skal være tilgjengelig i hele landet, forteller Helland.

Da Impress startet screening av pasienter i 2021, var det kun fire pasienter i uka som fikk tilbud om genpaneltesten gjennom InPred.

I dag er det 40.

Logistikk og avanserte analyser

Streck-rør med brun og svart gummikork er av glass, koster over 100 kroner stykket og knuser om de ikke pakkes godt nok. Det er disse som brukes ved screening av nye pasienter, og som Børve og Danielsen sender ut oftest til sykehusene.

- Studieteam i hele landet screener og eventuelt inkluderer pasienter, tar blodprøver med kitene vi sender dem og returnerer disse til oss, forteller Børve.

Deretter sentrifugeres blodprøvene, før materialet fordeles i kryorør. Det meste biobankes, men blodprøven tatt ved screening bruker Danielsen og Børve til å isolere sirkulerende cellefritt DNA (ccfDNA), som stammer fra både normale celler og tumorceller.

Videre bruker de et genpanel til å kartlegge hvorvidt det er sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) til stede. De små bitene DNA frigjøres til sirkulasjonen fra tumorceller, og kan brukes til gentesting, monitorering av behandlingsrespons og å oppdage tidlig sykdomsprogresjon.

Hver fredag deltar spesialingeniørene på fellesmøte med studieteamet og InPred, der de blant annet diskuterer ctDNA-analysen, prøveflyt og kvalitetssikring.

Her blir de lyttet til, og kan komme med innspill, for eksempel til forbedring av prøvebehandlingen.

- Å være inkludert og medregnet gjør at man gleder seg til å jobbe, sier Danielsen.

Når pasienter er under behandling, mottar spesialingeniørene av og til også vevsmateriale fra disse, og dette setter de opp til helgenomsekvensering. Resultatene brukes for å se om Impress har andre legemidler å tilby pasienter som utvikler resistens mot det aktuelle medikamentet, eller som får sykdomsprogresjon.

Felles innsats

I Impress er målet nå å få flest mulig legemidler tilgjengelig, slik at flere pasienter kan behandles.

- Vi skulle jo ønske vi hadde noe til alle, men det har vi ikke, forteller Helland.

Likevel opplever studieteamet at pasienter er glade for at hver stein er snudd i forsøket på å finne nye behandlingsmuligheter, selv om de ikke selv kunne bli tilbudt noen ny behandling.

Kanskje kan Norges nye kreftstrategi endre på dette?

At regjeringen ønsker en dobling i antall pasienter som deltar i kliniske studier de neste ti årene, synes hovedutprøver Helland er kjempebra.

En av strategiene som ble lagt fram for å komme dit, er nettopp økt samarbeid mellom forskere og næringsaktører, som for eksempel legemiddelfirma. «Vi heier på samarbeidet», sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, da han lanserte landets nye kreftstrategi på en pressekonferanse i februar i år.

Da trakk han fram flere suksesshistorier fra Impress-studien

- Det er kjempehyggelig og veldig motiverende, sier forskningsleder Helland.

Hvert nye medikament Impress får avtale om, åpner opp for at flere pasienter kan behandles. Også tidligere screenede pasienter kan få tilbud om behandling når det legges til et legemiddel de kan ha nytte av.

Helland er ikke bare koordinerende hovedutprøver i Impress-Norway, men også spesialist i onkologi, forskningsleder ved Kreftklinikken på Oslo Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

For to år siden fikk hun Kong Olav Vs kreftforskningspris for sin innsats mot lungekreft, og for sin evne til å få landets fremste forskere til å jobbe sammen mot felles mål.

Nå er kreftforskeren stolt av alle som bidrar i Impress.

- Det gjøres en stor innsats over det ganske land – og det er veldig gøy å ha et prosjekt som har så bred deltakelse i Norge, forteller Helland.

Strekker seg litt lenger

På Radiumhospitalet er få dager like, og arbeidsmengden svinger.

En studiekoordinator plotter inn omtrentlige datoer for pasientenes studievisitter i et stort Excel-ark. Det hjelper Danielsen og Børve med å holde oversikt over hva som skal sendes hvor og når, og også når de kan vente prøvene i retur.

17 prøvekit på samme dag, er det meste de har mottatt. Da får de hjelp av andre spesialingeniører til å pakke opp og prosessere prøvene.

- Vi går ikke hjem før vi er ferdig, for her er det jo ingen kveldsvakt som kommer og tar over, forteller Danielsen.

De mottar sjelden halvfulle blodprøveglass, og er imponert over blodprøvetakerne ute på studiestedene, som alltid leverer.

Danielsen, som tidligere har jobbet med blodprøvetaking, vet hvor vanskelig det kan være å fylle rørene når man tar prøver av kreftpasienter med oppstukne blodårer.

Til daglig jobber de to spesialingeniørene i et forskningsbygg, og har ingen pasientkontakt. Men når de skal over i sykehusbygget for å levere kit til avdelingen, legger de godt merke til pasientene i gangene.

- Da skjønner vi jo at vi gjør noe som har stor betydning for andre, og det gjør at man gir litt ekstra, sier Børve.

Inklusjon også på mindre sykehus

På Førde sjukehus møter forskningsbioingeniør Helge Stugaard Monsson kreftpasienter som screenes eller deltar i Impress-studien.

Pasientene har allerede vært gjennom én eller flere behandlinger, og blodårene er ikke de enkleste å stikke i. For mange kan utprøvende behandling i en forskningsstudie være siste sjanse.

- Det gir mange sterke inntrykk, men er samtidig noe av det jeg setter mest pris på ved denne jobben:

At det er så reelt, og at man virkelig kjenner at man hjelper folk, forteller Monsson.

Som labens første forskningsbioingeniør arbeider han 75 prosent av tida med studier og 25 prosent i rutinen. Den nyopprettede stillinga ble til for ett års tid sida, da det ble klart at laben hadde behov for en dedikert rolle til å ta seg av forskningsprosjekter.

I dag har Monsson ansvar for alt labrelatert i 15 aktive studier. Impress-Norway er én av dem, og her sørger han for å ha nok prøvekit, tar blodprøver og samarbeider med en studiesykepleier om å sende disse til Radiumhospitalet.

De første årene med Impress screenet Førde sjukehus 2-4 pasienter i året, men i år er de allerede oppe i ni. Noe av grunnen til økningen tror Monsson ligger i at kliniske studier har blitt mer synlige på sykehuset. Blant annet har studiekontoret de bruker til pasientvisitter flyttet til nye lokaler, og studiepersonell er mer samlokalisert enn før.

Siden oppstart av Impress-Norway har Førde sjukehus screenet rundt 40 pasienter, og i skrivende stund er to pasienter i behandling og én venter på å starte opp.

- Det er utrolig givende å jobbe med dette, forteller Monsson.

Han synes samfunnsnytten i det han gjør blir tydeligere når forholdene er mindre, og setter stor pris på at kliniske studier gjøres tilgjengelige også for pasienter på mindre sykehus i Norge.

Håper på varig behandlingstilbud

Ettersom InPred fortsatt er under oppbygging i Norge, og kapasiteten er begrenset, er det kun de pasientene som har høyest potensiell nytteverdi som får tilbud om genpanelanalyse.

Stadig nye tester, analysemetoder, legemidler og kunnskap om hvordan de virker, gjør at utviklingen går fort, og antall testede er oppskalert de seneste årene.

- Vi kunne godt tenke oss å ha denne diagnostikken til 5000 pasienter i året, uttaler Helland.

Hun legger til at det ikke bare er for å få flest mulig pasienter inkludert i Impress, men fordi de ser på gentestingen som en mulig inngang til flere studier.

Impress-studien, og denne muligheten til å lære mer om hvordan legemidler kan hjelpe flere, håper de kan vare lenge.

- Nå bruker vi forskningsmidler og følger en forskningsprotokoll, men på sikt håper vi at det kommer på plass andre muligheter for at pasienter skal få tilgang til legemidler basert på biomarkører, forteller forskningslederen.

Gentesting og identifisering av nye biomarkører er noen av satsningsområdene i regjeringens nye kreftstrategi for det kommende tiåret. Da er tanken at alle kreftpasienter som ønsker det – og som har nytte av det – skal tilbys gentest på et tidlig stadium, slik at man har mest mulig informasjon før behandlingen starter.

Planen er at Norge skal bli ledende innen presisjonsmedisin.

Sprer forskningsentusiasme

På Radiumhospitalet synes de to spesialingeniørene at noe av det beste ved jobben er at de har ansvar og eierskapet til den, og at de telles med i den tverrfaglige gruppa.

- Forskerne her er veldig gira på å finne ut ting, og det smitter over på oss, forteller Børve.

Med mastergrad i henholdsvis bioteknologi og biomedisin, er ikke Danielsen og Børve fremmede for tanken på å selv bli forsker en dag – ved å satse på doktorgrad.

Da tror de det kan være lurt å ha hatt den rollen de har i dag, hvor de ser hele gangen i studiet og får erfaring med litt av alt.

- Dette er både gøy og viktig - og så er det jo en meningsfylt jobb, sier Danielsen.