Minneord
Frank Skorpen var en uvurderlig kollega og inspirerende foreleser
Vår kjære kollega og venn, professor Frank Skorpen, døde 17. juni, 67 år gammel, etter lengre tids kreftsykdom. Tapet er stort – både faglig og menneskelig – for oss som har hatt gleden av å jobbe sammen med ham i mange år.
Frank var født i Oslo, men vokste hovedsakelig opp i Kristiansund. Han fullførte bioingeniør-utdanning ved Fysiokjemikerskolen i Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene i 1981. Etter flere år som bioingeniør ved Molde sykehus, flyttet han til Trondheim for å studere videre. Frank startet sin vitenskapelige karriere i 1989, som del av DNA-reparasjonsgruppen ved UNIGEN. Her fullførte han mastergrad (Cand. Scient.) i 1992 og doktorgrad (Dr. Philos.) i 1998, i et miljø som senere utviklet seg til dagens institutt for klinisk og molekylær medisin ved fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Som en del av professor Hans Krokans forskningsgruppe gjorde han en teknisk bragd da han klonet og sekvenserte genet for human uracil-DNA glykosylase (UNG), et viktig enzym som både reparerer skader i arvematerialet vårt og sørger for at vi har et godt immunforsvar.
Frank var en uvurderlig kollega i laboratoriet. Med bakgrunn som bioingeniør, hadde han en eksepsjonell evne til kvalitetskontroll og protokollføring. Han var også nysgjerrig og åpen for nye samarbeid, noe som ledet ham inn i arbeidet med etablering av HUNT biobank. Her har hans bidrag, inkludert isolering av høy-kvalitets DNA fra eldre, lagrede blodprøver, dannet grunnlaget for et stort antall nasjonale og internasjonale gen-studier.
Fra midten av 2000-tallet bidro Frank sterkt til genetiske analyser av opioidreseptorer, og identifiserte flere genvarianter som påvirker opioidrespons – et klinisk viktig bidrag i persepsjonen og behandlingen av smerte, for eksempel hos kreftpasienter. I tillegg hadde han interesse for fettsyreforskning – et viktig aspekt ved metabolismens rolle i helse og sykdom.
Han ble elsket av studentene for sine engasjerende forelesninger.
Utover forskningen var Frank en raus mentor og inspirerende foreleser. Han delte sin kunnskap på medisinstudiet og masterstudiet i molekylærmedisin, hvor han ble elsket av studentene for sine engasjerende forelesninger.
Gjennom sitt lange virke på NTNU skapte Frank sterke bånd til kolleger med sin lune humor, varme og faglige innsikt. Vi bærer med oss minner om laboratoriediskusjoner, konferanser, reiser og de små og store anekdotene som preget det gode arbeidsmiljøet.
Vi savner ham dypt, men hans forskningsbidrag og menneskelige varme vil leve videre i oss.
Våre tanker går til familien.
På vegne av kolleger og venner:
Hans Einar Krokan, professor emeritus, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
Bodil Kavli, professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
Geir Slupphaug, professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
