Fremtidens bioingeniør bygger bro mellom laboratoriet og teknologien

Bioingeniører er «kravstore». Vi er opptatt av kvalitet og pasientsikkerhet. Laboratorieundersøkelser ligger til grunn for rundt 70 prosent av medisinske beslutninger. Dette er et oppdrag vi tar på alvor.

Bioingeniører snakker et språk som er spesifikt – og kanskje er det nettopp dette som binder oss sammen. Som uteksaminerte bioingeniører fra Norge, deler vi et felles mål om å levere på kvalitet for pasientens beste, uansett hvor vi jobber. Presisjon, dokumentasjon og faglig integritet er kjernen i alt vi gjør. Disse verdiene lever også i beste velgående hos bioingeniøren på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-siden av laboratorietjenesten i Norge.

Laboratorieverdenen er i endring. Automatisering har skutt fart de siste årene, og dagens laboratorier er ikke lenger bare rom med reagensrør og mikroskoper – de er høyteknologiske miljøer med automasjonslinjer, avanserte IT-systemer og stadig økende krav til datasikkerhet. Utviklingen av LIMS (Laboratory Information Management System) skjer kontinuerlig, og behovet for bioingeniører med IKT-kompetanse har aldri vært større.

Bioingeniøren og den teknologiske utviklingen

I utdanningen vår får vi solid kunnskap i laboratoriefag som immunologi, biokjemi og mikrobiologi – dette gir oss et sterkt fundament for samfunnsoppdraget vårt. Men i takt med digitaliseringen og fremveksten av kunstig intelligens (KI), må vi stille spørsmålet: Er det på tide å inkludere IKT som en integrert del av bioingeniørutdanningen?

Flere av sykehuslaboratoriene tok tidlig i bruk digitaliserte fagsystem og LIMS ble uunnværlig. Deretter tok man i bruk den første formen for KI, nemlig auto-validering av prøvesvar. Digitaliseringen har blitt viktig for å opprettholde kvalitet og pasientsikkerhet til tross for stadig økende belastning på laboratoriet, men med digitaliseringen kom også behovet for IT-kompetanse.

Vi trenger bioingeniører som både forstår laboratoriefaget og IT – ikke bare for å bruke systemene, men også for å utvikle og forbedre dem. Vi ser nå at KI raskt tar mer plass i hverdagen og blir stadig mer brukt i diagnostikken. Derfor må vi være forberedt på dette møtet ved å få bedre forståelse for IKT og KI allerede før vi trer inn i arbeidslivet.

Sykehuspartner og bioingeniørrollen

Sykehuspartner, etablert i 2003, fikk et oppdrag fra Helse Sør-Øst (HSØ) der målet var å redusere kostnadene til administrasjon og frigi tid til pasientbehandlingen. I tillegg har Sykehuspartner spilt en sentral rolle i utviklingen av IKT-tjenester i HSØ. Med Norges største IKT-helsefaglige prosjektmiljø, er det naturlig at også bioingeniøren finner en plass her. Vi ser nå en økende andel bioingeniører som jobber i Sykehuspartner – og det gir resultater.

Bioingeniører med laboratorieerfaring og IKT-kompetanse har en unik evne til å se helheten. De forstår både det kliniske behovet og de tekniske løsningene. De snakker samme språk som laboratoriet – og det gjør kommunikasjonen mer effektiv, mer presis og mer verdiskapende.

Veien videre – utdanning for fremtiden

Skal vi møte fremtidens behov, må vi tenke nytt. Bioingeniørutdanningen bør inkludere emner innen IKT, datasikkerhet og kanskje til og med grunnleggende programmering. Dette vil gi oss verktøyene vi trenger for å forstå, påvirke og forbedre de digitale løsningene vi jobber med hver dag.

Vår kjernekompetanse skal selvfølgelig bevares, for som min tidligere kollega sa «IT kan læres, bioingeniørfaget må man bli utdannet i».

Fremtidens bioingeniør vil bli brobygger mellom laboratoriet og teknologien. I en tid der helsesektoren digitaliseres i rekordfart er det viktig at vi tar en aktiv rolle i møtet med fremtidens laboratorietilværelse.