Med hjerte for koding

På Oslo universitetssykehus' avdeling for rettsmedisinske fag (RMF) finnes en nyopprettet Seksjon for digitalisering og utvikling. Her jobber førtiénårige Imran Aydemir-Ay som spesialingeniør.

- Hva gjør du? 

- Jeg har en todelt jobb som spesialingeniør og IKT-koordinator. På den ene siden er jeg bindeleddet mellom Klinikk for laboratoriemedisin på OUS og Sykehuspartner. Da melder jeg inn saker, følger opp og får ting på plass. På den andre siden annen side er jeg frontend-utvikler i labdatasystemet STARLIMS.

- Frontend-hva …?

- Frontend er det man ser på skjermen, og vi som koder og fikser er utviklerne. Hos rettsmedisin har toksikologi og rettspatologi sitt eget LIMS-program, og det er det vi som tar oss av uten hjelp av noen ekstern leverandør. Da gjør vi blant annet kodeendringer og endringsønsker for brukerne.

- Hva trenger man IKT til innen rettsmedisin?

- Vi jobber for alle seksjonene hos Avdeling for rettsmedisinske fag (RMF), blant annet innen straffesaker, toksikologi, slektskap, forskning, og rettspatologi. IKT er veldig viktig for å kvalitetssikre prøver og resultater, bearbeide disse, for sporbarhet og for å rekke svarfrister.

- Hvorfor har dere tidsfrister?

- Vi jobber mot politiet, kriminalomsorgen og domstolene, og det er rettsvesenet som er vår oppdragsgiver. I kriminalsaker kan det haste å få svar, og da er ekstra viktig at prøvene behandles korrekt.

- Hvorfor det?

- For vår felles rettssikkerhets skyld. Vi får jo inn prøver fra mennesker og saker man leser om i avisa. Alt av IKT og mellomvare må være ryddig og riktig. En bitteliten feil kan få store konsekvenser.

- Hva synes du er det mest spennende med jobben din?

- Å se hvor stor betydning det har for folk når man implementerer nye funksjoner i en programvare. At det kan gjøre dagen deres på laben bedre og mer effektiv – det liker jeg! Selv om noen jo kan tenke at dette er en litt monoton og kjedelig jobb …

- Og det er det ikke?

- Nei, for andre er det kanskje bare et lite trykk på en knapp, men jeg ser alt det interessante som skjer i bakgrunnen. Det er kjempegøy å se at kodene man lager, faktisk fungerer.

- Du får ti minutter med helseminister Jan Christian Vestre. Hva ville du sagt?

- Hent digitaliseringsminister Karianne Tung i stedet, og jeg ville fortalt henne hvor viktig det er at Norge satser på europeiske IKT-løsninger. Vi lever i en uforutsigbar tid, og med dagens løsninger kan vi ikke engang bruke skylagring, fordi det ikke er trygt nok for sensitive data.

Fra celleterapi til legoklosser

- Hva har du lært i denne jobben som er nytt for deg som bioingeniør?

- Å kode var nytt for meg. Tidligere har jeg jobbet med konfigurering av LIMS, og det er litt som å bygge Lego: Brikkene er klare, og det er bare å sette dem sammen. Men når man koder, må man først lage Lego-brikkene før man setter dem sammen.

- Er det vanskelig?

- Litt. Det første året var jeg virkelig utenfor komfortsonen. Men så fikk jeg kurs i koding, og fant knagger å henge kunnskapen på etter hvert. Det ble en bratt læringskurve, men det er veldig gøy å finne ut av hvordan alt henger sammen. Man feiler, og man retter opp igjen. Nå går det mye bedre.

- Hvordan begynte du å jobbe med IKT?

- Lederne mine på laben så meg, og så at jeg har en iboende teknisk forståelse, og ga meg ansvar deretter. Så jeg tror det kom naturlig for meg. Men på rutinelaben fikk jeg brukt IKT-interessen bare innimellom, når jeg hadde tid – og den tida finnes egentlig ikke på en sykehuslab. Derfor ble det etter hvert et jobbytte.

- Hva har du jobbet med tidligere?

- Jeg startet med histologi, og gikk etter hvert videre til å jobbe på celleterapilaben på Radiumhospitalet. Faglig var det utrolig spennende å jobbe med CAR-T-celler, stamceller, vaksiner og forskningsprosjekter.

- Savner du labarbeid?

- Litt. Særlig når jeg leser nye publikasjoner fra prosjekter jeg deltok i på celleterapilaben, for det var veldig gøy å få være medforfatter på artikler. Men nå har jeg blitt vant til en annen type arbeidshverdag, og føler at jeg er der jeg bør være.

Integreringsarbeid over köfte og dolma

- Hva gjør du i fritida?

- Det er lite fritid akkurat nå. I tillegg til å være i full jobb, holder jeg på med et nettbasert årsstudium i informasjonsbehandling på Universitetet i Sørøst-Norge. Jeg tar det på deltid over to år, men det er hundre prosent innsats. I tillegg har jeg to barn som skal følges opp, og så prøver jeg å bidra i frivillig arbeid.

- Hva slags frivillighet jobber du med?

- Tidligere engasjerte jeg meg i kvinnekamp og integrering, og startet opp en gruppe som jobbet for å integrere flere kvinner i Norge. 2-4 ganger per måned møttes vi og lærte om hverandres matkultur. Siden jeg opprinnelig er fra Tyrkia, lærte jeg andre å lage tyrkisk mat. Plutselig var jeg blitt blogger, og hadde egen Facebook-side for å promotere prosjektet.

- Du ble en slags kjendis?

- Ikke helt, men gjennom dette arbeidet ble jeg og en annen i frivillighetsgruppa invitert til FNs kvinnekonvensjon i New York. Det var helt surrealistisk, veldig minneverdig og morsomt.

- Hvorfor jobber du frivillig?

- Jeg ser behovet, og ønsker å bidra. Det er nok en slags ildsjel i meg.

- Rekker du noe frivillighet i dag?

- Det meste er på pause nå, men jeg er litt aktiv i Palestina-saken.

Hektisk høst foran seg

- Hva er spesielt viktig for deg i livet ditt?

- Familien min gir meg styrke, mot og trygghet. Ansvaret for dem gir meg mye kjærlighet.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

Barna begynner på ungdomsskole og videregående skole, og jeg skal studere andre året på IKT-studiet. I tillegg er jeg ny avdelingstillitsvalgt for NITO her på RMF, og skal ivareta de 42 medlemmene. Denne høsten blir travel, men samtidig er det mye å glede seg over.