Vi må tørre å si nei!

Det er mangel på bioingeniører i Norge og mangelen merkes særlig godt på sykehuslaboratoriene. Vi som jobber i helsevesenet har merket dette en stund, og ifølge Navs bedriftsundersøkelse (2024) er mangelen fortsatt økende. Dette fører med seg mange etiske dilemmaer og skaper behov for omprioriteringer på laboratoriene. Er det mulig å organisere arbeidet på laboratoriene på en annen måte? Er det behov for oppgavedeling og ansettelse av yrkesgrupper med en annen kompetanse?

Svaret på dette er selvfølgelig ja. Vi trenger oppgavedeling og vi trenger å se på løsninger som krever færre bioingeniører i fremtiden. Men hvordan gjør vi det, uten at det får negative konsekvenser for pasientsikkerheten og profesjonen vår?

I tillegg til at oppgavedeling må skje innenfor lovverket og autorisasjonsordningens krav, har vi også yrkesetiske retningslinjer vi må ta hensyn til. De yrkesetiske retningslinjene sier at bioingeniører skal respektere pasientens liv, verdighet og rett til informert samtykke, samt behandle biologisk prøvemateriale med respekt. Vi skal være lojale mot arbeidsstedets prosedyrer, så lenge de samsvarer med etiske retningslinjer, og melde fra ved avvik. Samarbeid og respekt for andre yrkesgruppers fagområder er grunnleggende. Vi har også et viktig samfunnsansvar og skal arbeide for en god ressursutnyttelse i laboratoriene.

Den tynne hvite linjen

På den andre siden - noen ganger må vi likevel tørre å si nei! I TV-serien «Den tynne blå linjen» møter vi politiets dilemmaer. Mangel på bioingeniører skaper dilemmaer i helsesektoren, og det krever stadig mer av lederne våre. Det er deres ansvar å sikre at oppgavedelingen ikke går på bekostning av hverken pasientsikkerheten eller de ansatte. Det er viktig at ledere tør å si nei til å utføre oppgaver, når det ikke er kvalifiserte folk til å utføre dem. Selv om ledelsen har det faglige og overordnede ansvaret på laboratoriene, så er det vi som jobber på gulvet som blir stående i skuddlinja den dagen noen har forbyttet prøver eller gitt ut feil prøvesvar.

Oppgavedeling skal være en prosess der utvalgte oppgaver eller prosedyrer overføres fra bioingeniører til en annen helsepersonellgruppe, som oftest helsepersonell med lavere kompetansenivå. Denne oppgavedelingen må ikke gå ut over kvaliteten på laboratorietjenestene, og det er derfor viktig med risikovurderinger for å se om deling av gitte oppgaver er forsvarlig. Er det for eksempel forsvarlig å la en bioingeniørstudent utgi svar fra et avansert analyseinstrument?

Å vite hva vi ikke vet

Når vi i yrkesetisk råd er ute hos medlemmene og spiller etikkspillet, snakker vi om faglig integritet. Integritet handler om å opptre i tråd med egne verdier og å følge arbeidsplassens regler. En spilldeltaker sa det så godt en gang: «For meg handler integritet også om å vite hva vi ikke vet». Eller sagt på en annen måte – innse sine egne begrensninger. En student vet for eksempel ikke hva hen ikke vet, eller ikke har lært enda. Og som autoriserte bioingeniører er det viktig at vi tenker på nettopp det, før vi gir studenten et ansvar som helsepersonell, med alt hva det innebærer.

NITO BFI er i skrivende stund i sluttfasen av et prosjekt om å lage et policydokument som handler om oppgavedeling, autorisasjon og kjerneoppgaver. Dette vil forhåpentligvis tydeliggjøre de lovmessige krav og vurderinger som må gjøres for å sørge for faglig forsvarlig oppgavedeling, og kanskje gjøre det lettere å manøvrere i lovverket og ta kloke beslutninger.