Slår alarm om bruken av uautoriserte i bioingeniørstillinger

De advarer mot bioingeniørmangelen og konsekvensene av den. Fra venstre: Studieprogramleder Elisabeth Ersvær fra bioingeniørutdanningen i Innlandet, Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI og Heidi Andersen, instituttleder i NITO BFI.

- Pasientsikkerheten står i fare hvis det ikke utdannes flere bioingeniører, advarer NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI). Fagorganisasjonen for bioingeniører krever umiddelbar politisk handling.

Publisert

- Vi ser flere eksempler på at det brukes ikke-autorisert personell i bioingeniørstillinger, sier Heidi Andersen, instituttleder i BFI.

Sammen med studieprogramleder Elisabeth Ersvær fra bioingeniørutdanningen i Innlandet og Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO BFI, advarer hun mot bioingeniørmangelen og konsekvensene: Bruk av uautoriserte i stillinger de mener krever autorisert bioingeniørkompetanse.

Advarselen kommer de med i denne kronikken i Bioingeniøren, og i et intervju med Dagens Medisin. I dette intervjuet viser Marienborg og Andersen til at tillitsvalgte gir tilbakemeldinger om at det ansettes personell med bachelorgrader i biomedisin, biologi og bioteknologi i bioingeniørstillinger.

Andersen understreker at de ikke er ute etter å kritisere de uautoriserte som nå blir ansatt ute på laboratoriene.

Disse kandidatene har relevant grunnkunnskap og er verdifulle medhjelpere på laboratoriet, men det er ikke faglig forsvarlig å la dem erstatte bioingeniører, fastslås det i kronikken.

- Å erstatte bioingeniører på denne måten er en falitterklæring mot autorisasjonsordningen, som er et viktig ledd i kjeden av tiltak for å oppnå pasientsikkerhet, sier Andersen.

Mangler finansiering

Studielederen og fagorganisasjonslederne bak debattinnlegget ønsker først og fremst å angripe rotårsaken til en situasjon de mener er alvorlig: Bioingeniørmangelen.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har flere ganger regnet seg frem til et stort behov for mange flere bioingeniører i årene som kommer.

Men antall studieplasser øker bare sakte, og universitetene og høgskolene har ikke god nok finansiering av dette kostnadskrevende studietilbudet. I debattinnlegget viser de hvordan bioingeniørutdanningen kan være et tapsprosjekt for utdanningsstedene.

Plan for å hindre bioingeniørkrise

Løsningen de tre skisserer er:

  • Flere fullfinansierte studieplasser.
  • Bedre nasjonal koordinering av praksisplasser. Få bioingeniørstudenter ut i praksis på alle sykehus i landet.
  • Studentenes faktiske bo- og reisekostnader under sykehuspraksis må dekkes.
  • Det må opprettes fleksible studietilbud for å utdanne bioingeniører. Dette kan være løsningen for de som har utdanning innen bioteknologi og lignende fag. Da trenger de ikke å ta full bioingeniørutdanning for å oppnå autorisasjon.

Bioingeniørmangel kan stoppe pasientbehandlingen

Å få til dette krever handling fra myndighetene. Den varslede aldringen av befolkningen er her, og behovet for helsepersonell øker, understreker de i debattinnlegget.

- Husk at mangel på bioingeniører faktisk førte til nedstengning av medisinske funksjoner på sykehuset i Vesterålen. Det viser hvor kritisk situasjonen blir når et sykehus ikke lenger har de bioingeniørene det trenger, sier Andersen.

Les også (Dagens Medisin):

Bekymret for uforsvarlig drift ved norske sykehus: – Det er tilbakemeldingene fra våre tillitsvalgte

Sykehus om bioingeniørmangel: – Får ikke kvalifiserte søkere

HOD om bioingeniørmangel: – Legger frem helsepersonellplan neste år

Debatt: Bioingeniørmangelen har blitt et samfunnsproblem

Powered by Labrador CMS