I skvis mellom krav og forventninger

Helsevesenet er inne i en tid hvor det kreves mer av oss enn noen gang før. Den eldste pasientgruppen blir bare større og større, samtidig som vi blir færre yrkesaktive til å utføre helsevesenets oppgaver. 

Hvis vi skal kunne tilby de samme laboratorietjenestene, med like god kvalitet i årene som kommer, så vet vi at vi må jobbe annerledes enn det vi gjør i dag. 

Som mellomleder kommer jeg stadig i dilemmaer om hvilke prioriteringer jeg må gjøre, for å nå målene som ligger foran oss.

Engasjerte medarbeidere er gull!

På den ene siden blir vi som ledere utfordret på å være mer innovative, finne smartere løsninger for logistikk og drift og sørge for at vi øker vår digitale kompetanse i laboratoriene. 

Vi må jobbe systematisk med kompetansekartlegging, og utvikle medarbeiderne slik at de til enhver tid har relevant kunnskap. Vi må også sette av tid til å være gode, trygge og lærerike praksisinstitusjoner for våre studenter. Det er de som er morgendagens bioingeniører, og det er vårt ansvar at fremtidens laboratorier har medarbeidere med riktig kompetanse og ekspertise.

På den andre siden må en leder være opptatt av utvikling av organisasjonen og de medarbeiderne som jobber hos oss her og nå. 

Er det én ting vi trenger for å nå målene om omstilling, så er det motiverte ansatte med høy jobbtilfredshet og med et ønske om å yte det aller beste. Har vi ikke «gjengen vår» med oss, så kan vi bare glemme alt sammen. 

Engasjerte medarbeidere som trives på jobb, er «gullet» i enhver organisasjon. 

Vi må skape trygghet i arbeidsmiljøet slik at vi kommuniserer godt, også når vi er uenige, og vi må legge til rette for at ansatte får autonomi med ansvar og kontroll over egen arbeidssituasjon. Hvordan skal vi som mellomledere klare å prioritere tiden vår riktig?

Den vanskelige balansen

Som laboratorieleder dras jeg mellom alle slags oppgaver. I en travel arbeidshverdag, må jeg stadig vurdere hvor mye av tiden min jeg skal bruke på dagens oppgaver og medarbeidernes behov her og nå, og hvor mye tid skal jeg bruke på fremtidige problemstillinger og de lange linjene. 

Det er ikke uvanlig at jeg på slutten av en travel arbeidsuke funderer litt på om jeg har brukt tiden min på de «rette» oppgavene, og om jeg skulle ha gjort andre prioriteringer?

Etisk refleksjon kan hjelpe oss

Som medlem av fagstyret har jeg blitt bedre kjent med vårt yrkesetiske råd (YER), og sett hvordan de jobber med og reflekterer rundt etikk i bioingeniørfaget. Dette har vært veldig lærerikt og inspirerende. 

Som leder har jeg blitt mer bevisst over at jeg ofte står i etiske dilemmaer, når jeg må ta mine avgjørelser og prioriteringer i en hektisk arbeidshverdag. 

Her har jeg lyst til å trekke fram etikkspillet, som YER har vært med på å utvikle. Her finnes oppgaver om etisk refleksjon og hvordan vi kan begrunne våre valg. 

Et dilemma handler om å velge mellom to løsninger som begge er vanskelige. 

Hvem går det utover hvis jeg konsentrerer meg mer om én bestemt oppgave, framfor en annen? Hvilke lover og regler er jeg bundet av? Hvilke konsekvenser får det hvis jeg prioriterer på denne måten? 

Jeg oppfordrer deg til å ta en titt på etikkheftet som YER har utarbeidet, der du kan lære mer om dette.

Å begrunne mine valg

Som ledere må vi alltid planlegge med lang nok horisont og ha et stort fokus på innovasjon og utvikling. Samtidig må vi sette av nok tid og oppmerksomhet til de flotte medarbeiderne som vi har i helsetjenesten i dag. 

Våre ansatte fortjener å ha opplagte, motiverte og inspirerende ledere som legger til rette for utvikling, samhandling og trygghet på arbeidsplassen. Da er det viktig at vi ikke tapper batteriet vårt fullstendig i skvisen om å imøtekomme alle krav.

Selv om hverdagen vår er travel, er det viktig at vi tar et par skritt tilbake og reflekterer over hvilke dilemma vi står i, hvilket handlingsrom vi har og hvilke løsninger som ligger foran oss. Det er min jobb som leder å velge det jeg mener gir best resultat, basert på mine verdier og mitt mandat.

Jeg tror en mer bevisst refleksjon over vanskelig valg, vil gjøre oss som ledere tryggere i de mange avgjørelsene vi må ta på vår vakt. 

Med en slik refleksjonsøvelse kan jeg lettere begrunne mine valg, både for mine medarbeidere, mine overordnede – og ikke minst for meg selv.