Av Hanne Riiber Gimse, bioingeniør ved Avd. for medisinsk biokjemi, Oslo universitetssykehus
Jeg har en kommentar til debattinnlegget om arbeidspress på sykehuslaboratoriene i Bioingeniøren nr. 2 2018. Dette er vel et tema som aldri blir utdebattert, og innlegget beskriver opplevelsen av hverdagen på laben på en god måte.
Jeg er enig i at det er økt arbeidspress på grunn av økende antall prøver. Å planlegge og innføre nye automatiserte rutiner er i seg selv ressurskrevende, så på kort sikt er det ikke nødvendigvis en avlastning.
Dog er jeg uenig i at et generelt krav om større ressurser fra politikerne er veien å gå. Mange samfunnsaktører roper «ulv – ulv» og krever mer penger, men jeg tror man først bør se om det er mulig å flytte ressurser internt - fra administrasjon til produksjon - innenfor budsjettrammene.
Dessverre er det slik at fagpersonell i helsevesenet flykter fra arbeid som innbefatter kontakt med pasienten til stillinger «to etasjer over pasienten». Jeg leste nylig at sykepleiere i gjennomsnitt jobber ti år i yrket, etter det sier de adjø til pasienten. Var det tanken da de begynte på sykepleierhøgskolen? Er det slik vi bioingeniører også har det? Blir det for tøft å jobbe på laboratoriet? Vi som tar prøvene ser sykepleierkolleger som løper til sine pasienter, mens vi løper til våre. Omsorg og prøvetaking kan ikke automatiseres.
Det er ikke sikkert at det er de totale budsjettene som er for små, men heller at forvaltningen innen de økonomiske rammene kan bli bedre.
Nei, la sykehusene bli mer fagfokuserte. Motiver de som jobber der til å utøve yrket sitt ved hjelp av høyere lønn, faglig påfyll og arbeidsglede. Slik er det ikke i dag. Skal man gjøre karriere med hensyn til status og lønn, bør man søke seg en kontorjobb framfor å satse på spisskompetanse i laboratoriearbeid.
Jeg stiller et stort spørsmål til all møtevirksomheten i dagens samfunn, ikke minst i helsevesenet. Her bør det ryddes opp, for er vi i ferd med å møtes - for å møtes? Her er det ressurser å spare.
Målet må være at bioingeniører får gode rammebetingelser slik at de er motiverte til å jobbe selvstendig med kjerneoppgavene, og at bioingeniører kan komme tilbake fra kontorer, møter og ymse prosjekter til laboratoriet. Av beredskapsgrunner bør bioingeniører med kontorjobb holde vedlike kompetansen for å kunne bidra i ekstraordinære situasjoner, eksempelvis ved sykefravær og katastrofer.
Vi kan ikke bruke ressurser på å finne ut hvordan fagpersoner hele tiden skal korte ned på arbeidsprosessene. Noen ganger kan det ta tre minutter å ta en blodprøve, andre ganger kan det ta 45 minutter - og slik må det være.
Det er ikke sikkert at det er de totale budsjettene som er for små, men heller at forvaltningen innen de økonomiske rammene kan bli bedre.
Arbeidspress-debatten:
Bent Høie: - Vi kan ikke kjøpe oss ut av utfordringene
«Å jobbe i sykehus er ingen rosenhage»
- Arbeidsdagen er en overflow av prøver
Bioingeniører skrev om arbeidspress, ble forsøkt stoppet av ledelsen
Arbeidspresset er alt for høyt – nå må vi bioingeniører ta debatten!
