«Å jobbe i sykehus er ingen rosenhage»

I en travel hverdag kan man bli opptatt av at man «kun legger murstein, i stedet for å se at man bygger en katedral», sier klinikksjef Gilda Opland. Foto: Grete Hansen

Aktuelt

«Å jobbe i sykehus er ingen rosenhage»

- Det har alltid vært travelt i laboratoriene, men endringstakten har forsterket seg, mener klinikksjef Gilda Opland ved St. Olavs hospital.

Publisert

Endret

I februarutgaven av Bioingeniøren fortalte tillitsvalgte og ansatte fra flere helseforetak om høyt arbeidspress og stress:

«Vi løper rundt med høye skuldre og er usikre på om vi klarer å ivareta pasientsikkerhet og kvalitet», skrev to bioingeniører fra Helse Sør-Øst i et debattinnlegg.

- Mange ansatte føler at dagen er en «overflow» av prøver, sa foretakstillitsvalgt Lise Dragset ved St. Olavs.

Her forteller to ledere om hvordan de opplever situasjonen.

Ved et metningspunkt – på noen områder

- Dette er ikke ukjente virkelighetsbeskrivelser. Jeg anerkjenner stressfaktorene bioingeniører opplever. Å jobbe i sykehus er ingen rosenhage, det er travelt og man kjenner på at man ville gjort mye mer. Samtidig vil jeg si at vi også får til mye. Men i en travel hverdag kan man bli opptatt av at man «kun legger murstein, i stedet for å se at man bygger en katedral», sier Opland.

Hun har lang erfaring som avdelingsleder for medisinsk mikrobiologi, før hun i fjor fikk ansvaret for hele Laboratoriemedisinsk klinikk med 550 ansatte. Store oppgaver venter, knyttet til innføring av nytt labdatasystem og Helseplattformen som skal gi «én innbygger, én journal» i Midt-Norge.

Fra «gulvet» kommer meldingene om at arbeidsmengden øker raskere enn antall årsverk. Samtidig skal ledere prioritere innenfor de økonomiske rammene som er satt av departement og helseforetak.

- Laboratoriene skal ivareta diagnostikk og daglig rutine, men også forskning, innovasjon og utvikling. Utfordringen er å få til dette innenfor rammen, og på noen områder har vi nådd et metningspunkt, sier Opland.

Hun bruker åpningstiden for mikrobiologi på St. Olavs som eksempel.

- Takket være ansattes og tillitsvalgtes medvirkning er åpningstiden utvidet til klokken 22.00, mandag til fredag. Det diagnostiske tilbudet er forbedret, tilbakemeldingene er positive. Men ytterligere utvidelse er ikke mulig uten å øke antall stillinger.

Ny teknologi behøver ikke bety mindre jobb

Helse- og omsorgsminister Bent Høie snakket i årets sykehustale mye om teknologi. Teknologien skal frigjøre ressurser, øke pasientsikkerheten og gi en bærekraftig helsetjeneste.

Laboratoriene er fulle av ny teknologi. Men flere bioingeniører påpeker at automatisering ikke nødvendigvis gir mindre arbeid. I stedet oppstår nye arbeidsoppgaver med behov for ny kompetanse.

- Det kan nok være riktig, for automasjon er også krevende. Det ser ut som innholdet i bioingeniørstillingene endres, med økt fokus på teknologi, instrumentovervåking og krav til å forstå metodiske prinsipper man ikke hadde for noen år siden. Dette er krevende prosesser og vil selvsagt påvirke stressfaktoren i hverdagen, sier Opland.

Men uten stor grad av automasjon tror hun ikke laboratoriene ville maktet å levere på det nivået de gjør i dag, og fremtidens lab vil bli enda mer automatisert.

Debatt er bra

Når arbeidspresset er stort, etterlyses gjerne flere stillinger. Opland understreker at det faktisk blir opprettet nye stillinger, om enn ikke i det tempoet og omfanget hun skulle ønske. Samtidig minner hun om at sykehus er store systemer og at man må ha et realistisk syn på hva som er mulig.

- Men jeg synes det er bra at bioingeniører sier fra og ønsker debatt. Det er gjennom dialog vi kan få til justeringer og endringer, sier hun.

Det er Anna-Marie Pettersen Tveitas oppskrift for å redusere stress og arbeidspress.

Tveita er seksjonsleder for Laboratoriemedisin i Helse Fonna, en stilling som tilsvarer avdelingsleder i andre foretak. Helse Fonna er et foretak med mindre laboratorier og langt færre bioingeniører enn de store sykehusene.

- Kjenner du igjen beskrivelsene av stress og arbeidspress?

- Det stemmer at aktiviteten i laboratoriene har økt. Også jeg får tilbakemelding om at det er travelt å være bioingeniør. Om det er for travelt, kan det være ulike meninger om fra person til person. Det er generelt travelt å jobbe på sykehus.

Anna-Marie Pettersen Tveita

- Hvordan er din situasjon som leder? Lytter noen hvis du melder oppover i linja at dere trenger ressurser?

- Min opplevelse er at jeg blir hørt av nivåene over meg. Men så spørs det jo også hvilket handlingsrom de har. Det er et vedvarende krav om effektivisering, og det gjenspeiles i foretakets prosjekter for å få bedre flyt i arbeidet og fjerne dødpunkter. Mitt handlingsrom er bestemt av budsjettrammen, og når aktiviteten øker må vi se på om laboratorietjenestene blir brukt på riktig måte. Vi kan fjerne tidstyver og optimalisere rekvireringen. Vi har fått på plass IKT-løsninger som hjelper oss med å være mer effektive.

- Hvordan kan man hindre at ansatte opplever usunt arbeidspress?

- Prioritering er ett stikkord. Når det er travelt må daglig drift komme først, da må andre ting vente.

- Har du et konkret eksempel?

- Bioingeniørene går på mange av våre laboratorier alenevakter, og vakthavende har lov til å prioritere strengt når det stormer. Opplever vakten at det er for travelt, kan vedkommende velge å ringe etter ekstrahjelp. Det stiller ikke jeg spørsmål ved i ettertid. Den som står oppe i situasjonen ser hva som er nødvendig og tar avgjørelsen.

- Er det andre ting som kan gjøres?

- Jeg tror det er viktig å fjerne det jeg kaller plunder og heft i hverdagen. Det kan være små ting som forsinker og irriterer og gir unødvendig merbelastning. For eksempel har vi fått på plass avtaler med de kliniske avdelingene om hvilke telefoner som alltid vil bli besvart når vi ringer. På den måten trenger vi ikke bruke tid på å lete etter riktig «adressat» og telefonnummer når vi skal ha kontakt med en rekvirent.

Les også:

- Vi kan ikke kjøpe oss ut av utfordringene

Stikkord:

Arbeidsliv, Helse Fonna, St. Olavs Hospital