Aktuelt

Bioingeniørene Anna-Marie Tveita og Anne Mari Hagen (t.h.) i Helse Fonna mener kvaliteten på prøveresultatene kan bli dårligere hvis det blir slutt på A-post. Foto: Guro Waksvik

Slutt på A-post, frykter forsinkelser og dårligere prøvekvalitet

Posten får slutte med A-post. Bioingeniørene Anna-Marie Tveita og Anne Mari Hagen på sykehuset i Haugesund, tror pasienter i grisgrendte strøk blir hardest rammet.

Publisert Sist oppdatert

Dette er saken:

  • I stortingsmeldingen «Postsektoren i endring» foreslår regjeringen å slå sammen A- og B-post. Det er flertall på Stortinget for forslaget.
  • Normal leveringstid for vanlige brev øker fra én til to dager. Det får konsekvenser for transport av biologisk materiale, som da må sendes med bud eller ekspresstjenester. Sykehusinnkjøp HF forbereder en nasjonal fraktavtale for pasientprøver.
  • Stortinget gjør det formelle vedtaket i postsaken 29. november. I innstillingen fra Transport- og kommunikasjonskomiteen understrekes det at Stortinget vil be regjeringen finne gode alternative løsninger for sending av biologisk materiale, medisiner, aviser og forhåndsstemmer før A-post fases ut.
  • Posten har sagt at de trenger 12 måneder fra Stortingets avgjørelse til A-post forsvinner. I praksis vil det si januar 2018. Men VG skriver at omstillingen også kan komme til å skje raskere.

– Vi er bekymret for pasientene. Forsvinner A-post kan en av konsekvensene være at blodprøvene kommer for seint fram til laboratoriene, sier Anna-Marie Tveita, seksjonsleder for Laboratoriemedisin i Helse Fonna.

Flere pasienter må da ta nye prøver, alternativt reise til nærmeste sykehus for å ta prøvene der istedenfor hos fastlegen.

- Det blir tungvint og tidkrevende, og kan i verste fall gå ut over pasientforløpet, sier Tveita.

Legekontorer som holder til utenfor allfarvei vil få de største utfordringene med forsendelse av prøver.

– En løsning kan være at flere legekontorer må analysere flere blodprøver selv, sier Anne Mari Hagen, funksjonsleder ved Laboratorium for medisinsk biokjemi.

Forsinkelser for blodbanken?

Også for Haugesund sjukehus vil bortfall av A-post få konsekvenser.

– En stor del av prøvene vi ikke analyserer her hos oss, går med Helseekspressen til Bergen alle hverdager. Men en del andre prøver og biologisk materiale sendes i dag med A-post. Mister vi denne muligheten må vi benytte private henteordninger eller ekspresstjenester, noe som vil føre til store merkostnader, sier Tveita.

Prøver til virussjekk av blod fra blodgivere sendes i dag med A-post til Stavanger. En forsinkelse vil medføre at blodproduktene ikke blir frigitt så fort som ønskelig.

– Det blir en utfordring, understreker Tveita.

De to bioingeniørene tror at andre helseforetak kan få enda større problemer. For eksempel Helse Førde, som dekker et kronglete geografisk område hvor man i dag er avhengig av A-post.

Jobber med nasjonal fraktavtale

Da postombæring på lørdager ble avviklet, fikk Sykehusinnkjøp HF oppdraget med å se på mulighetene for en nasjonal fraktavtale for pasientprøver.

– Vårt mandat var å se på ordninger for å kompensere for lørdagene. Dersom det blir slutt på A-post, vil det bli en fraktavtale av et helt annet omfang, sier Evy Pleym, prosjektleder for anskaffelser.

Hun forteller at Sykehusinnkjøp har gjennomført et kartleggingsarbeid for å få oversikt over omfanget.

- Det er mange legekontorer i grisgrendte strøk. En endring vil få store konsekvenser for dem, slår hun fast.

En eventuell ny nasjonal fraktavtale blir trolig ikke realisert på kort sikt.

– Først må beslutningen tas, deretter må vi i gang med en anbudsrunde. Signalene er at A-post vil fungere til 2018, så vi har litt tid på oss, sier Pleym.

Ekstra kostnader og nye rutiner

Bioingeniørfaglig institutt spurte 110 deltakere på det årlige nettverkstreffet for kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier om det får konsekvenser for deres lab hvis A-post forsvinner. Her er resultatene:

  • 54 prosent svarte «ja, omlegging av rutiner og ekstra kostnader».
  • 22 prosent svarte «ja, men ingen ekstra kostnader».
  • 8 prosent svarte «nei».
  • 16 prosent svarte «vet ikke».
Powered by Labrador CMS