Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
VOLD OG TRUSLER mot helsepersonell har økt de siste ti årene, ifølge Statistisk sentralbyrå. I fagblader som Bioingeniøren og Sykepleien kan man lese om rasistisk hets mot ansatte i helsetjenesten. Og nylig fortalte Aftenposten om en bydelsoverlege i Oslo, som ble overfalt i sitt eget hjem av en pasient. En dyster utvikling. Hva er det egentlig som er lovende med situasjonen?
JO, DET ER at det finnes motkrefter. En av dem er verneombud Jessica Stenholm på Lovisenberg diakonale sykehus. Hun ble nylig kåret til årets bioingeniør 2023 for innsatsen sin mot rasisme. Hets fra pasienter og pårørende, på bakgrunn av helsepersonells etnisitet eller hudfarge, er nå satt grundig på dagsorden – ikke bare på Lovisenberg, men også mange andre steder. Det som før ble fortiet, snakker man nå åpent om på arbeidsplassen og i media.
Det er nok en tendens til at helsepersonell strekker strikken for langt og tåler mer enn de bør
Siste nytt er at det også har kommet en rettsavgjørelse. Ifølge Sykepleien har en pasient for første gang blitt dømt etter den såkalte rasismeparagrafen, for hatefulle ytringer mot sykepleiere på institusjonen hvor vedkommende var innlagt.
RETTSSAKER kan det bli flere av i fremtiden. Helse Sør-Øst sitt innsatsteam for forebygging av vold og trusler, anbefaler i en ny rapport lav terskel for å politianmelde denne typen oppførsel mot helsepersonell. «Vold» kan for eksempel være slag, spark, dytting eller spytting. «Trusler» kan være å si at man skal påføre fysisk skade, men begrepet omfatter også seksuell trakassering og rasistiske kommentarer. Felles for alle slike hendelser er at de skaper ubehag og frykt. Noen ganger ender det med sykmeldinger, eller at helsepersonell slutter i jobben.
SYKEHUSET BØR politianmelde vold og trusler på vegne av medarbeideren og delta under avhør og rettssak, står det i rapporten. Slik støtte er viktig, for det kan føles belastende å være den som anmelder. Og det er nok en tendens til at helsepersonell strekker strikken for langt og tåler mer enn de bør, før de sier ifra. Her kan våkne kolleger bidra. Om man ikke selv utsettes for trusler, hets eller vold, har man uansett et ansvar for å handle hvis man ser at andre medarbeidere rammes av det.
MANGE INNEN HELSE er litt for flinke og litt for snille, sier NITO-tillitsvalgt Ole Andreas Gresholt i et intervju i denne utgaven. De har medfølelse med pasienter og pårørende, og tenker at det er en del av jobben å stå i ubehaget – både ukvemsord og voldelig oppførsel. Men ingen er tjent med at bioingeniører, sykepleiere, leger og alle andre som møter pasienter i helsetjenesten, «står i det» så lenge at de selv blir syke og må forlate jobben.
Å BEKJEMPE hets, rasisme, trakassering og vold er særdeles viktig. Helsepersonell fortjener, som alle andre arbeidstakere, et sunt arbeidsmiljø.
Les også
Kåret til årets bioingeniør for sin kamp mot rasisme
Helse Sør-Øst vil senke terskelen for å anmelde
