Kåret til årets bioingeniør for sin kamp mot rasisme

Jessica Stenholm får prisen som årets bioingeniør 2023 for sitt arbeid mot diskriminering og rasisme på arbeidsplassen. Hun har holdt mange engasjerende forelesninger og bidratt til at flere bioingeniører føler seg tryggere og mer ivaretatt.

Folk

Kåret til årets bioingeniør for sin kamp mot rasisme

- Rasisme og diskriminering blir endelig tatt alvorlig - og tatt tak i. Hele sykehuset står bak oss, alle er med oss og vi er aldri alene, sier Jessica Stenholm, årets bioingeniør 2023.

Publisert

Endret

Tekst og foto: Heidi Strand

- Dere lurte meg! utbryter Stenholm idet Kaja Marienborg, fagstyreleder i NITO Bioingeniørfaglig institutt, overrekker henne diplomet.

Stenholm satt uvitende i sofaen på pauserommet, sammen med kollegene på Lovisenberg diakonale sykehus. Flere av dem har nominert henne, og har vært med i planleggingen av denne dagen. De skyter med konfettikanoner, gullstrimler fyker i været og de gleder seg med henne.

- Dette var kult og morsomt, sier prisvinneren og smiler bredt.

- Studenter må bevisstgjøres

Stenholm er ledende fagbioingeniør og verneombud på Lovisenberg. Hun har i likhet med mange av sine kollegaer med minoritetsbakgrunn opplevd rasisme i møte med pasienter.

Innsatsen hennes har satt rasisme på dagsorden og gitt medarbeiderne verktøy til å håndtere den.

Stenholm er opptatt av at utdanningene må ta ansvar for å forberede studentene på hva som kan møte dem i praksis og i arbeidslivet etter studiene. Hun mener også at studenter bør spørre om arbeidsplassens retningslinjer knyttet til rasisme, når de kommer til en ny praksisplass eller skal ut i sin første jobb.

- Finnes det ingen retningslinjer, bør det legges press på arbeidsgiver for å få dette innført, mener hun.

Setter fellesskapet først

I tillegg til diplom, blomster, kake, heder og ære, fikk Stenholm også en sjekk fra BFI. Sist hun vant en sum i en posterkonkurranse, brukte hun pengene på en grillfest med kollegene på laben. Det ble satt pris på.

- Jeg kommer til å gjøre noe liknende nå, for dette har også vært et felles prosjekt, sier hun.

Veien videre

Stenholm er klar på at kampen mot rasisme ikke er noe man blir ferdig med. Man blir aldri helt kvitt diskriminering og rasisme, og ingen kan si at det ikke angår dem.

- Vi har alle et like stort ansvar for å ta tak i det, fastslår årets bioingeniør.

Hun har blitt invitert til flere andre sykehus og laber for å kickstarte prosessen hos dem, og fortelle om arbeidet som er gjort ved Lovisenberg. Stenholm har blant annet besøkt Stavanger universitetssjukehus, Fürst og NOKLUS, og neste uke skal hun til OUS.

Juryens begrunnelse

Det er medlemmene av BFIs fagstyre som har kåret årets bioingeniør. Her er begrunnelsen:

«Årets bioingeniør har bragt et viktig tema fram i lyset. Hun er den av kandidatene som ble nominert flest ganger og framheves som modig og engasjert. Årets bioingeniør tør å stille de vanskelige spørsmålene. NITO Bioingeniørfaglig institutts fagstyre har lagt særlig vekt på kandidatens viktige arbeid med bevisstgjøring og håndtering av rasisme på arbeidsplassen. Hun har bidratt til kunnskap om juridiske grenseoppganger og beskrevet arbeidsmetoder som gjør at bioingeniører kan møte og håndtere rasisme i arbeidssituasjoner. Årets bioingeniør har bidratt til at bioingeniører kan føle seg tryggere og bedre ivaretatt i arbeidslivet.»

Les mer:

«Jeg vil ikke bli stukket av deg. Du får hente en hvit.»

Å få bukt med rasisme krever systematisk innsats

«Jeg ønsker ikke at en som deg skal ta blodprøve av meg»