Vold og trusler: Helse Sør-Øst vil senke terskelen for å anmelde

Ansatte ved OUS som har opplevd vold eller trusler blir ivaretatt gjennom kollegastøtte, umiddelbar samtale med nærmeste leder og tilbud om oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. Illustrasjonsfoto: iStock/simarik

Aktuelt

Vold og trusler: Helse Sør-Øst vil senke terskelen for å anmelde

Vold og trusler mot helsepersonell øker, og skal forebygges. Et eget innsatsteam i Helse Sør-Øst har laget en rapport om hvordan dette skal gjøres.

Publisert

Endret

Av Heidi Strand, journalist

- Det er høyere forekomst av uønskede hendelser blant ansatte som tar blodprøver i akuttmottak og ved sanksjonær prøvetaking*, enn for resten av Klinikk for laboratoriemedisin (KLM).

Det forteller Ole Andreas Gresholt, NITO-hovedtillitsvalgt i KLM ved Oslo universitetssykehus (OUS). De ansatte gir tilbakemelding om de har blitt utsatt for vold, trusler og trakassering i den årlige forbedringsundersøkelsen, som er del av klinikkens HMS-arbeid.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse er vold og trusler mot helsepersonell et økende problem. Og man er aller mest utsatt for vold, trusler, seksuell trakassering eller mobbing på jobb hvis man er ung, kvinne og ansatt i et kvinnedominert yrke.

Få hendelser blir anmeldt

Gresholt forteller at det har forekommet noen veldig ubehagelige hendelser det siste året, i form av ytringer. Han kjenner ikke til noen voldsepisoder. Hendelsene blir sjeldent politianmeldt, og han tror årsakene til det er komplekse. Å anmelde kan oppleves belastende for den som står i det.

- Mange bioingeniører og andre som jobber innen helse er litt for flinke og litt for snille. Mange har en reell medfølelse med pasienter og pårørende som er i en sårbar situasjon, og kan føle at ubehaget er en del av jobben. Men hvor skal grensa gå, og hvor grove overtramp skal man finne seg i? undrer Gresholt.

Ole Andreas Gresholt. Foto: Privat

Innsatsteamet som står bak rapporten anbefaler lav terskel for å anmelde hendelser der ansatte opplever truende eller voldelige hendelser. Som del av sin omsorgsplikt er det sykehuset som bør anmelde på vegne av medarbeider, og følge opp i eventuelle avhør og rettssaker.

Truende telefoner på kveldstid

En del av trakasseringen og truslene ved KLM skjer i telefonsamtaler til laboratoriet, spesielt rundt vaktbytte fra kveld til natt.

- Slikt kan oppleves spesielt ubehagelig, da det ved vaktbytter er lite folk på sykehuset, sier Gresholt.

Han anbefaler at laboratoriene lager seg hensiktsmessige rutiner for hvordan de ansatte skal identifisere seg på telefon når eksterne ringer inn på kvelds- og nattestid.

Han forteller at klinikken har innført tiltak for å begrense tilgangen til laben ytterligere, slik at kun de ansatte kommer seg inn med nøkkelkortene sine.

Forebygging og ivaretakelse

Ansatte ved OUS som har opplevd vold eller trusler blir ivaretatt gjennom kollegastøtte, umiddelbar samtale med nærmeste leder og tilbud om oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. Forebyggingen OUS tilbyr sine ansatte i dag er gjennom opplæring og bevisstgjøring, med e-læringskurs, internundervisning og foredrag fra bedriftshelsetjenesten. At prøvetaker skal sitte på stolen nærmest døra for å unngå å bli sperret inne i en trusselsituasjon, er kjent for de fleste. I tillegg har det kommet innspill om å ha et lite vindu inn mot hvert prøvetakingsrom, og en alarmknapp innen rekkevidde for prøvetakere, når det nye OUS planlegges.

ID-kort uten navn

For å ivareta de ansatte og skape trygge arbeidsforhold foreslås det i rapporten unntak fra regelen om synlig ID-kort i visse tilfeller. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å dekke til ID-kort, men hvis det kan hindre ansatte i å bli utsatt for trusler i etterkant bør det kunne avvikes, står det i rapporten. Da kan ID-kortet vise bilde, tittel og ansattnummer, men ikke navn eller eventuelt bare fornavn.

Ulik praksis ved sykehus og utdanninger

Det er kartlagt store forskjeller mellom sykehusene når det gjelder forebyggende arbeid, og derfor er det ønskelig at de deler erfaringer og beste praksis. Forebyggende tiltak skal bidra til et trygt arbeidsmiljø som ivaretar de ansatte og hindrer frafall og fravær, slår rapporten fast.

Utdanningene og sykehusenes kompetanseplaner skal også dekke temaet vold og trusler, slik at studenter i praksis er forberedt.

*Sanksjonære prøver er prøver hvor positivt analyseresultat kan føre til alvorlige sanksjoner, som tap av rettigheter og tilbud. Slike prøver tas blant annet innen farmakologi, biokjemi og rettsmedisinske fag. Et typisk eksempel er rusmiddeltesting.

Kilder: dagensmedisin.no, Helse Sør-Østs rapport «Forebygging av vold og trusler mot helsepersonell», Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse om Arbeidsmiljø 2022

Vil du vite mer?

Kompetansebroens podkast Helhjerta har publisert to samtaler med innsatsteamet som utarbeidet rapporten. Disse kan høres på www.kompetansebroen.no/podcast sesong 9, episode 12 og 13. Kompetansebroen er en digital plattform for samhandling og kompetansedeling mellom kommuner, sykehus og utdanningsinstitusjoner, og brukes over hele landet.

Stikkord:

Arbeidsliv, Helse Sør-Øst, NITO