Old, free and mum-to-be

Gravid

Med dagens teknologi kan kvinner forlenge sin reproduktive alder. Illustrasjonsfoto: iStock

Etikk

Old, free and mum-to-be

Det blir stadig flere førstegangsfødende over 40 år i Norge, og i løpet av ti år har omlag 650 vært over 45 år, mens 17 var over 50. 

Publisert

Endret

Dagens kvinner ønsker selv å bestemme om de vil ha barn og når, enten de er i et forhold eller lever alene. Assistert befruktning tilbys kun til kvinner som er gift eller samboende. Lesbiske par fikk tilbudet i 2009. Single kvinner får ikke dette tilbudet. Flertallet i Bioteknologirådet mener det er mer sårbart å vokse opp med enslige mødre - som selv har valgt å være det - og at barnets rett til en trygg og god oppvekst må veie tyngre enn kvinnens ønske om barn. Adopsjonsloven sier at enslige kan adoptere og bli omsorgspersoner. Er lovverket inkonsekvent? Mindretallet i Bioteknologirådet mener at assistert befruktning bør tillates for alle kvinner som en brukerfinansiert tjeneste.

Ved assistert befruktning må alle gjennom en medisinsk og psykososial vurdering. I dag kan enslige kvinner få slik behandling i våre naboland. Blir behandlingen tillatt i Norge, skjer den i et system godkjent av norske myndigheter som kun bruker ikke-anonyme donorer.

Lagre egne egg?

Bioteknologiloven tilbyr lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev kun til kvinner som oppfyller dagens krav til assistert befruktning, og til kvinner som skal gjennom behandling som kan skade befruktningsdyktigheten. Hva gjør kvinner som er villige til å betale for å få lagret sine egg for senere å bli gravid med assistert befruktning i høy alder? Kvinner har en kortere reproduktiv periode enn menn. Med dagens teknologi kan kvinner forlenge sin reproduktive alder.

Denne økte valgfriheten kan komme godt med når man er midt i utdannelsen eller jobbkarrieren. Ikke uventet tilbyr enkelte bedrifter i utlandet dette for sine kvinnelige ansatte. Tar man ut egg mens man er ung og fryser dem ned til senere bruk, er det mindre risiko for kromosomfeil enn ved ferske, men «gamle» egg. Dette kan også gi godt voksne kvinner som ennå ikke har funnet en partner, en mulighet til å få barn.

Er det så enkelt?

Sannsynligheten for å bli gravid ved assistert befruktning synker også med alderen. Det er som om naturen ikke er innstilt på at det skal skje. Selv om eggene som blir satt inn er «unge», er kroppen «gammel», og det i seg selv er en risiko. Eldre gravide har oftere komplikasjoner som høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, diabetes og en vanskeligere fødsel. Dette krever ekstra ressurser av helsevesenet i form av overvåking, innleggelser og spesialisert personell, selv om IVF-behandlingen finansieres av brukerne.

En annen fare er at barnet blir betraktet som «en vare» på et kommersielt marked. Kvinner kan føle seg presset til å utsette barnefødsler. En kvinnes valg vil også være avhengig av hvordan samfunnet er tilrettelagt når det gjelder barnehageplasser, økonomisk støtte og permisjonsordninger.

Mødre i godt voksen alder snakker om bedre tid til barna og at de er mer mentalt tilstede. Men de snakker også om en sorg over tap av egen helse og at de kanskje ikke vil være der når barna blir voksne. Kvinnens ønske må veies opp mot risikoen hun tar. Hva er barnets beste i denne situasjonen?

Et klokt, men noe slitt ordtak er «Alt til sin tid».
Hva syns du?

Stikkord:

Bioteknologirådet, Etikk, Fosterdiagnostikk, Graviditet, Yrkesetisk råd