I et rom på Landspitali universitetssykehus står fryseskap på rekke. Lisbet Grimsdottir åpner ett av dem, og betrakter rad på rad med prøveglass.
Det er ni tusen av dem nå, og for hver uke med streik havner tusen prøver til på fryselager. Grimsdottir, leder for klinisk kjemi og hematologi på Islands største sykehus, synes det er trist.
– Ni uker med denne situasjonen gir ingen god følelse, fastslår hun.
Hadde dette vært en vanlig formiddag skulle laben sydet av aktivitet. I stedet er det knapt en bioingeniør å se. De aller fleste kommer nemlig ikke på jobb før klokken 12.00, og går hjem igjen klokken 16.00. Akuttberedskapen er skjermet, men siden 7. april har landets sykehuslaboratorier operert mer eller mindre for halv maskin.
Bioingeniøren treffer Grimsdottir like før hun skal i møte med sykehusledelsen, som ønsker dispensasjoner for å få labpersonell ut på prøverunde. I likhet med bioingeniørene, har radiografer og jordmødre lenge vært i streik. Nå har sykepleierne også lagt ned arbeidet, og presset på helsevesenet øker. Oppgaver som ikke må utføres av hensyn til liv og helse, blir ikke gjort. For bioingeniørene betyr det å sette prøver som kan vente i fryseren.
– Vi bekymrer oss for pasientene og prøvesvarene, sier Grimsdottir.
Sinte på regjeringen
Men bioingeniørene er ikke bare bekymret, de er også sinte! Og sammen med tusenvis av andre arbeidstakere krever de at høyere utdanning skal gi langt bedre uttelling i lønningsposen.
– Islandske bioingeniører har fire års høyere utdannelse. Mange tar også et femte år og får mastergrad. Vi vil at det skal gjenspeiles i lønna, sier Sigurros Jonasdottir, som underviser i histologi ved universitetet.
Hun mener at streiken er et nødvendig onde, når bioingeniørene ikke kunne få gjennomslag i forhandlinger.
Denne formiddagen, fredag 5. juni, har streikende offentlige ansatte varslet en demonstrasjon. Under fanene til Bandalag háskólamanna (sammenslutningen for universitets- og høgskoleutdannede) og Félag íslenskra hjúkrunarfræðinga (sykepleierforbundet) har en stor gruppe demonstranter samlet seg ved regjeringsbygningen. De holder plakater som skal minne politikerne om verdien av utdanning.
Men akkurat denne markeringen har neppe mange bioingeniører blant deltakerne. De fleste er opptatt med NML-kongressen. I tre dager har islendingene flere hundre nordiske kolleger som gjester. For Gyða Hrönn Einarsdóttir, leder av bioingeniørorganisasjonen Félag lífeindafræðinga, er det travle tider. Hun må være både konferansevertskap og streikegeneral.
26 000 kroner i måneden
– Forhandlingene med staten har vært resultatløse. Vi føler at regjeringen ikke verdsetter jobben vi gjør, sier Einarsdottir.
Med sykepleierstreiken på toppen av de andre arbeidskonfliktene, frykter bioingeniørlederen at Alltinget snart vil forby videre streik. Et slikt vedtak tilsvarer lov om tvungen lønnsnemnd i Norge.
Gjennomsnittlig månedslønn for en offentlig ansatt bioingeniør er nå på 406 000 islandske kroner, forteller Einarsdottir. Overtid og ulempetillegg er da ikke inkludert.
Mer enn fire hundre tusen i måneden kan høres mye ut. Men verdien av den islandske valutaen sank som en stein under finanskrisen i 2008. I dag tilsvarer 400 000 islandske kroner omtrent 26 000 norske. Samtidig er prisnivået i Reykjavik, hvor over en tredjedel av befolkningen på 330 000 bor, ikke ulikt det norske. Arbeidstakerorganisasjoner hevder at cirka 30 prosent av befolkningen sliter med å opprettholde en tilfredsstillende levestandard, og at selv de som tjener over gjennomsnittet kan ha utfordringer med å betale for mat og bolig.
Normalarbeidsuken er på 40 timer, men ifølge Einarsdottir er det vanlig med 45 timer i snitt for bioingeniører – på grunn av mye overtid og stor vaktbelastning. Hun mener at det islandske helsevesenet er underbemannet.
– Dette er en situasjon som har bygget seg opp over lang tid. Problemet er ikke skapt av finanskrisen, mener Einarsdottir.
«Forgubbing» i laboratoriene
Hun mener det er avgjørende for rekrutteringen til yrket at lønna øker og arbeidstiden blir redusert. Ifølge Einarsdottir er halvparten av bioingeniørene som jobber i det offentlige helsevesenet 58 år eller eldre. En fjerdedel har sågar passert 64.
Årlig utdannes det mellom seks og tolv nye bioingeniører.
– Men de unge bioingeniørene går helst til privat sektor, sier hun.
I Reykjavik er for eksempel det verdenskjente genetikkfirmaet deCode en mulig arbeidsplass for bioingeniører.
Ifølge det engelskspråklige magasinet «Reykjavik Grapewine» mener arbeidsgivere og regjeringen at lønningene ikke bør øke mer enn 3 – 5 prosent i året, for å unngå inflasjon.
– Likevel oppnådde legene en lønnsøkning på 30 prosent over tre år da de streiket, sier Einarsdottir.
Les mer:
Fra redaksjonen: Se til Island!
Sykepleierne stikker, bioingeniørflukt neste?
