«Hva studerer du?», er et spørsmål jeg ofte får. Og det er ikke rent sjelden at jeg får et oppfølgingsspørsmål om hva en bioingeniør gjør, når jeg svarer at jeg tar bioingeniørutdanning.
Jeg regner med at den største delen av Norges befolkning en eller annen gang har møtt på en bioingeniør, ofte ved blodprøvetaking, enten innlagt på et sykehus eller ved en poliklinikk, et legekontor etc. Hvorfor er det da så få som vet hva bioingeniører driver med eller hva yrket innebærer?
Jeg var så heldig å få delta på NML-kongressen på Island nylig som studentrepresentant fra BFI. Jeg deltok i et studentforum hvor vi diskuterte ulike temaer knyttet til yrket og fremtiden til bioingeniørene. Vi snakket om positive og negative sider ved yrket, om utviklingen i faget og hva vi kan vente oss av jobben som bioingeniører i fremtiden. Men det var ett tema som gikk igjen og ble diskutert flere ganger, og som vi studenter anså som spesielt viktig; nemlig synligheten til bioingeniører.
Vi vet at bioingeniører gjør en jobb som er helt essensiell når legene skal stille diagnoser. Vi er ofte gjemt bort på et laboratorium, men vi er ikke mindre viktige av den grunn. Vi er tvert imot helt nødvendige, og derfor må vi gjøre oss selv mer synlige og være tydelige på at vi utfører en viktig jobb – hver eneste dag.
Det var de islandske studentene som var mest opptatt av temaet, og med god grunn: Bioingeniørene på Island var midt i en streik som hadde pågått flere uker. Studentene mente at streikegrunnlaget var et tydelig tegn på at yrket ikke blir verdsatt slik det bør.
Studentene som møttes på Island var enige om at jobben med å bli mer synlige må starte nå, og at det er en jobb alle må ta del i. Sykepleierne er flinke til å promotere seg selv, kanskje vi kan lære noe av dem?
Ved høgskolen i Sør-Trøndelag er det et prosjekt tredje studieår der flere studieretninger samarbeider for å løse en case. Fysioterapeut-, sykepleier-, radiograf-, medisin- og bioingeniørstudenter går sammen og forteller hverandre hva hvert enkelt yrke kan bidra med når en pasient skal behandles. På denne måten lærer vi hvilken jobb hver enkelt yrkesgruppe gjør, og vi skjønner at et velutviklet helsesystem trenger alle og at alle er like viktige. Vi synliggjør kort og godt yrkene for hverandre.
Men dette er bare en liten bit av en prosess for å synliggjøre bioingeniører, det er så mye mer vi både kan og må gjøre for å få bioingeniøryrket frem i lyset.
Så når jeg i fremtiden får spørsmål om hva jeg jobber med, håper jeg at det ikke er nødvendig å forklare så mye, men at det er en selvfølge at folk vet hva jeg snakker om og hvilken viktig jobb jeg utfører.
