Av SVEIN A. LILJEBAKK
EN AV DE VIKTIGSTE oppgavene til Bioingeniøren er å være en arena for faglig formidling. Redaksjonen vil at bioingeniører skal dele sin kunnskap og skrive om eget fag. Vår rolle på dette området ble enda tydeligere da Bioingeniøren ble godkjent som vitenskapelig tidsskrift i 2007.
UTEN BIOINGENIØRERS egeninnsats, kunne imidlertid ikke bladet vært en slik fag- og kunnskapskilde. For at Bioingeniøren skal fungere som fagtidsskrift er det helt avgjørende at bioingeniører får – og tar seg – tid til å skrive, og at de er villige til å stikke hodet frem og drive faglig formidling.
Et fag- og medlemstidsskrift må ha et mangfold i sine spalter
DETTE ER BAKGRUNNEN for at redaksjonen hvert år deler ut to fagartikkelpriser. Vi ønsker å gjøre litt stas på de som legger ned en innsats for å fylle bladet med faglig innhold. Man er imidlertid ikke nødt til å være bioingeniør for å kunne vinne. Redaksjonen setter selvsagt også stor pris på faglige bidragsytere fra andre yrkesgrupper.
DEN ENE PRISEN går til beste vitenskapelige artikkel i året som gikk, den andre til beste bidrag blant de øvrige fagartiklene. Prisbeløpet er på kr. 7500,- i begge kategoriene. Det reflekterer at et bredt fagblad som Bioingeniøren trenger både «tunge» forskningsartikler og «lettere» bidrag, som kanskje kommer tettere på hverdagen innen yrkesliv og utdanning.
FAGARTIKKELPRISENE for 2023 går til en vitenskapelig artikkel om dronefrakt av blodprøver og en artikkel om et overraskende prøvesvar. Vinnerartiklene, som er kåret av en uavhengig jury, er gode eksempler på innhold som er midt i blinken for Bioingeniøren. Her finner du juryens vurdering og intervju med vinnerne.
TIL TROSS FOR at fagartikkelprisene har blitt delt ut i en god del år, ser de ut til å være relativt lite kjent blant leserne og bidragsyterne i Bioingeniøren. Det prøver vi å rette på i år, ved å vie godt med rom og oppmerksomhet til pristildelingen i Bioingeniørens ulike kanaler.
DET ER SAMTIDIG på sin plass å løfte frem alle bidragsytere i Bioingeniøren. Alle som skriver fagartikler, bokomtaler, debattinnlegg og kronikker. Og alle som sier ja og stiller opp når vi ber om et intervju. Et fag- og medlemstidsskrift må ha et mangfold i sine spalter, som speiler de ulike meningene og erfaringene som finnes blant leserne. Derfor jobber redaksjonen hele tiden med å finne de bioingeniørstemmene som har noe de vil formidle, med å oppmuntre, gi råd og hjelpe til med å forme tekstene slik at budskapet når ut.
TUSEN TAKK til alle som er med på å gjøre Bioingeniøren til et levende og aktuelt tidsskrift.
Les også:
Fjorårets beste fagartikler kom fra Vestre Viken og Oslo universitetssykehus
