Fjorårets beste fagartikler kom fra Vestre Viken og Oslo universitetssykehus

Tre av de fire vinnerne av prisen for beste vitenskapelige artikkel. Fra venstre: Beathe Mittet, Merete Rasmussen Ueland og Trude Steinsvik. Foto: Privat

Aktuelt

Fjorårets beste fagartikler kom fra Vestre Viken og Oslo universitetssykehus

Dommen fra juryen er klar: En artikkel om dronefrakt av blodprøver var fjorårets beste vitenskapelige bidrag i Bioingeniøren. Den andre prisen for 2023 går til en artikkel om et overraskende prøvesvar.

Publisert

Endret

Av SVEIN A. LILJEBAKK

Bioingeniøren deler hvert år ut priser til de beste fagartiklene i tidsskriftet i året som gikk. En uavhengig jury vurderer alle kandidatene og peker ut de to vinnerne.
Prisen for beste vitenskapelige artikkel går til bioingeniørene Trude Steinsvik, Phuong Tuyet Nguyen, Beathe Mittet og Merete Rasmussen Ueland, for artikkelen «Effekt av dronetransport på biokjemi- og hematologiparametere i blodprøver».

Steinsvik og kollegene gjennomførte høsten 2022 et prosjekt der blodprøver fra 22 personer ble sendt med både bil og drone. Diverse hematologiparametere, elektrolytter, leverenzymer, glukose og triglycerider ble analysert - og resultatene ble sammenliknet. Hovedkonklusjonen var at det var godt samsvar og lite variasjon mellom de to transportmetodene.

Artikkelen – og et intervju med Steinsvik – stod på trykk i Bioingeniøren nummer 7.

Glade vinnere

- Vi er både overrasket og kjempeglade over å ha vunnet, sier Steinsvik, som er avdelingssjef for laboratoriemedisin i Vestre Viken.

Hun har doktorgrad og erfaring med å skrive denne typen artikler, men med lederjobb har det blitt mindre tid til faglig formidling.

- Det er mye arbeid å skrive artikkel, men det er også en lærerik prosess, fastslår Steinsvik.

Hun gir følgende råd til andre bioingeniører som vil skrive vitenskapelig – kanskje for aller første gang:

- Få førsteutkastet ned på papiret. Det trenger ikke bli perfekt, du redigerer senere. Les Bioingeniørens retningslinjer for forfattere, be redaksjonen om veiledning og få kolleger til å lese manus. Fagfellene som vurderer artikkelen vil også gi deg gode innspill.

Reaksjonene på artikkelen om dronetransport har vært positive, forteller Steinsvik.

- Vi har vært på to konferanser og presentert resultatene. Det har også vært stor interesse for temaet internt i Vestre Viken.

Droneprosjektet ble gjennomført i samarbeid med Bærum kommune. Steinsvik håper å kunne følge opp med mer forskning, men da trengs det penger.

- Vi har sendt ut søknader om midler, forteller hun.

Vant på første forsøk

Marie S. Le og Erik P. Wåland gikk av med seieren i kategorien «øvrige fagartikler», med artikkelen «En overraskende årsak til store forskjeller mellom INR målt med Quick og Owren metode». Artikkelen ble publisert i nummer 8 i fjor.

Marie S. Le fikk fagartikkelpris for en historie om et overraskende prøvesvar. Foto: Bjarne Krogstad, NITO

Førsteforfatter Le er bioingeniør og enhetsleder ved Avdeling for medisinsk biokjemi, seksjon for hemostase og trombose, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Wåland er overlege på samme sted.

Le forteller at dette var hennes debut som fagartikkelskribent. Da var det ekstra overraskende og hyggelig å vinne pris.

Artikkelen var i sjangeren Prøvesvaret. Dette er relativt korte artikler fra laboratoriehverdagen, om et uventet prøvesvar eller en problemprøve.

- Først var jeg redd for at temaet vårt var litt sært, sier Le.

Men så kom hun frem til at man kan jo skrive om hva som helst bioingeniørfaglig som man tenker kan være spennende.

- Og generelt bør vi bioingeniører være flinkere til å skrive om ting fra vårt fagfelt. Vi må ikke være beskjedne, legger hun til.

Hvis det er vanskelig å finne tid, husk at en fagartikkel må ikke være kjempelang.

- Et Prøvesvaret er kort og tar ikke så lang tid å skrive, sier prisvinneren.

Vitenskapelige artikler

Vinneren er «Effekt av dronetransport på biokjemi- og hematologiparametere i blodprøver».

Denne studien dekker et tema som er både tidsaktuelt og fremtidsrettet for medisinske laboratorier. Studien viser at en relativt kort transportrute med drone, uten ekstrem turbulens, ikke påvirker analysekvaliteten på hematologiprøver eller serumprøver som sentrifugeres før transport.

Artikkelen gir oss ny innsikt om temaet og viser at dronetransport kan være en mulig løsning for å kutte ned på transporttid, uten at det forringer prøvekvaliteten. Studien er et viktig skritt på veien mot å avgjøre om laboratorietester for de vanligste analyttene som brukes i helsevesenet er pålitelige også ved dronetransport. Artikkelen er lettlest og spennende med oversiktlige tabeller og gode illustrasjoner, som blant annet visualiserer tidsbesparelsen ved å bruke dronetransport.

Øvrige fagartikler

Vinneren er: «En overraskende årsak til store forskjeller mellom INR målt med Quick og Owren metode».

Juryen synes at denne artikkelen var både spennende og godt skrevet, og temaet treffer godt - midt i det vi tenker på som bioingeniørens kjernekompetanse. Ingressen fanger interessen med en gang.

Å dele denne typen kunnskap er viktig for fagmiljøet som bruker analysen, men kan også være til inspirasjon for studenter. Artikkelen er en god påminnelse om hvor viktig det er å kjenne sine metoder og reagenser.

Stikkord:

Fagartikkel, Oslo universitetssykehus, Vestre Viken