Av GRETE HANSEN, journalist
- Det er i slike krise- og beredskapssituasjoner at behovet for dronetransport er størst, når bilene ikke kommer fram, sier Steinsvik, som er hovedforfatter på fagartikkelen om dronefrakt av blodprøver i dette nummeret av Bioingeniøren. Hun er også avdelingssjef ved Avdeling for laboratoriemedisin i Vestre Viken.
- Et annet bruksområde er frakt av blodprodukter. Det gjøres allerede i andre land. For eksempel i Rwanda, der har de fraktet blodprodukter med droner rutinemessig i flere år, forteller hun.
Bærum kommune inviterte
Høsten 2022 gjennomførte Steinsvik og bioingeniørkolleger ved Bærum sykehus et prosjekt der blodprøver fra 22 personer ble sendt med både bil og drone. Diverse hematologiparametre, elektrolytter, leverenzymer, glukose og triglycerider ble analysert - og resultatene ble sammenliknet. Hovedkonklusjonen er at det var godt samsvar og lite variasjon mellom de to transportmetodene.
Studien, som inngår i et samarbeidsprosjekt med Bærum kommune, har helhetlig og bærekraftig tilnærming til droneteknologi innenfor flere områder, som mål. Kommunen inviterte sykehuset inn i prosjektet og laboratoriet takket ja. Det resulterte blant annet i fagartikkelen i dette nummeret av Bioingeniøren.
- Det er så vidt jeg vet første gang det publiseres resultater fra reelle flyvninger av blodprøver i Norge, sier Steinsvik.
Merket behovet under pandemien
Hun forteller at laboratoriet, sammen med Bærum kommune, hadde konkrete planer om dronetransport allerede i starten av koronapandemien. Kommunen hadde da etablert et stort testsenter på Fornebu, og derfra ble det sendt flere biltransporter daglig med prøver til sykehuset.
- Og selv om det ikke er så langt fra Fornebu til Bærum sykehus, var det avgjørende med raske prøvesvar. Vi fikk imidlertid ikke godkjenning fra Luftfartsverket, for det er strenge krav og det må gjøres mye arbeid i forkant for å få lov til å fly droner i Norge, forteller Steinsvik.
Men i fjor kom altså muligheten for å teste ut dronetransport.
- Og det kunne vi ikke si nei til. Det er jo viktig at noen tester dette ut, og det var veldig spennende å få være med på reell droneflyvning!
Flyvning over vann
Pilotprosjektet besto av to flyvninger fra Blakstad sykehus til Bærum sykehus, en strekning på cirka sju kilometer. Luftfartsverket ga ikke tillatelse til å fly over tettbygd strøk, så flyvningene gikk over vann.
- Det krever selvsagt utprøving i større skala og under andre omstendigheter før dronetransport av blodprøver kan tas i bruk rutinemessig. Det må tas prøver av pasienter, ikke bare av friske personer, og prøvene må utsettes for både lave og høye temperaturer – og ulike typer værforhold. Vi bør også teste ut forskjellige typer transportkasser for å finne de som egner seg best, sier Steinsvik.
Hun forteller at et droneprosjekt ved OUS, der det ble gjennomført simulering av dronetransport (se undersak), konkluderte med at sentrifugeringen av prøvene bør gjøres etter flyturen når det er lang transporttid.
- Men blodprøver skal generelt sentrifugeres senest to timer etter prøvetaking, så hvilke analytter som påvirkes av tidspunkt for sentrifugering, må også vurderes opp mot den kliniske relevansen for pasientbehandlingen.
Sikkerhet
Man kan se for seg at en drone faller ned, og at prøver kommer på avveie. I disse tider er det også viktig å være helt sikre på at dronene som flyr over hodene våre har flyvetillatelse. Slike problemstillinger må gås nøye igjennom, sier Steinsvik. Både pasientsikkerheten og den allmenne sikkerheten til befolkningen må ivaretas.
- Det er imidlertid droneselskapene som søker Luftfartsverket om tillatelse til å fly og det er de som må dokumentere at sikkerheten ivaretas. Laboratoriets oppgave er å sikre det biologiske materialet, forklarer hun.
Det kommer til å bli rutine
Prosjektet i Bærum er en pilot og Steinsvik poengterer at det trengs mer forskning før dronefrakt kan gjøres rutinemessig. Miljøet på Bærum sykehus ønsker å fortsette utprøvingene, men har foreløpig ikke fått penger til det. De søkte Helse Sør-Øst, men fikk nei i første omgang. Steinsvik forteller at de nå skriver en ny søknad til Pilot Helse, sammen med flere andre helseforetak og en droneleverandør.
- Jeg håper vi får penger, for jeg er overbevist om at dronefrakt av pasientprøver og blodprodukter kommer til å bli rutine om noen år, og spesielt i krisesituasjoner som nå under ekstremværet «Hans». Men før det kan skje, må flere teste det ut. Det er vi gjerne med på, sier Trude Steinsvik.
Et prosjekt ved Oslo universitetssykehus konkluderte med at dronetransport er mest aktuelt over lengre avstander og mindre aktuelt mellom sykehusene i Oslo. Det er sannsynligvis ikke kostnadseffektivt å bruke drone for å gjøre transporttiden ti minutter kortere. Forskerne i prosjektet undersøkte også om prøvene som ble sendt med droner tålte turbulens. Konklusjonen var at plasmaprøver på gelrør som var sentrifugert, kunne bli påvirket. Sentrifugeringen bør derfor vente til etter flyturen.
Kilde: Bioingenioren.no
Et prosjekt utført av Avdeling for medisinsk biokjemi ved St. Olavs hospital, har undersøkt muligheten for å sende blodprøver med drone fra Røros til Trondheim, en 59 minutters lang flytur. Den første flyvningen, i 2021, var en koronaprøve og dette var første gangen dronefrakt av en ekte koronaprøve ble testet ut i Skandinavia. Resultatene fra prøveflyvningene i Trøndelag er ennå ikke publisert.
Kilde: nrk.no
Også Helse Vest har hatt et droneprosjekt der frakt av blodprøvar inngikk. Ulike elementer ble kartlagt (mengde, utgifter, transport i dag, krav til transport osv). I samarbeid med kommunene og fleire aktører ble det bygd en drone som kunne frakte blodprøver, men det ble ikkje gjort regelmessige flyvninger. Helse Førde og Helse Stavanger deltar nå i et forprosjekt til Forskningsrådets program Pilot Helse, der de i samarbeid med droneoperatøren Aviant AS har sett på mulige bruksområder for droneleveranser i helsetjenesten.
Kilde: Helse Førde
Les også
Effekt av dronetransport på biokjemi- og hematologiparametre i blodprøver
Dronefrakt av blodprøver: Ikke helt modent for å "ta av"
