Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
HVERT ÅR deler Bioingeniøren ut to priser til de beste faglige artiklene i tidsskriftet i året som gikk. Vinnerne for 2022 er nå kåret, du kan lese om dem her.
FAGARTIKKELPRISENE er et uttrykk for hvor viktig vi mener det er at bioingeniører formidler kunnskapene sine på trykk. Det er 15 år siden Bioingeniøren ble godkjent som vitenskapelig tidsskrift. En av tidsskriftets mest sentrale funksjoner er å være en plattform for publisering av bioingeniørfaglig forskning – på norsk.
DE VITENSKAPELIGE artiklene er viktige, men det er også alle de andre fagartiklene. For flertallet av fagartikler er jo ikke fagfellevurdert forskning. Og disse artiklene, små og store, er gjerne tett på arbeidshverdagen: Et overraskende prøvesvar, innføringen av et nytt analysetilbud eller en omorganisering på laboratoriet – temaene kan være mange. Rundt om i landet sitter det sikkert mange bioingeniører og jobber med noe det kunne vært skrevet en artikkel om. Redaksjonen i Bioingeniøren arbeider hver eneste dag med mål om å inspirere flere av disse bioingeniørene til å ta tastaturet fatt.
MEN VI VET at det står ikke bare på oss i bladet – og heller ikke kun på bioingeniørene på landets mange laboratorier. Arbeidsgiverne må også ville at bioingeniører skal formidle, skrive artikler og forske. Det må være en kultur på laboratoriet og hos ledelsen, for at slik aktivitet blir verdsatt, at det blir satt av tid til det, ja – at det ses på som selvsagt at dette er noe bioingeniører skal drive med.
DET SNAKKES MYE om at det er harde tider på sykehuslaboratoriene. Det er mange oppgaver og for få til å gjøre dem. Det skal spares penger. Men det er utrolig viktig at faglig utvikling, forskning og publisering ikke blir en enkel salderingspost å gripe til i slike situasjoner.
På sikt blir det som å sage over grenen man sitter på.
