Av GRETE HANSEN, journalist
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
TENK DEG at du er mor eller far til et barn som skal få tatt blodprøver. Barnet er livredd og hyler HJELP!! For de fleste er refleksen å hjelpe og trøste, men kan du nekte på vegne av barnet?
SVARET ER JA! Det fikk deltakerne på høstens BFI-kurs om blodprøvetaking lære. Foreldre skal gi samtykke til blodprøvetaking fram til barnet er 16 år, det betyr også at de kan velge å ikke gi samtykke.
MEN HVA GJØR DU som bioingeniør hvis det er du som skal ta prøven? Må du ta den der og da, selv om du skjønner at dette blir en veldig dårlig erfaring for barnet? Nei, det må du ikke. Du kan stoppe den vanskelige situasjonen og forlange ny vurdering av rekvirerende lege. Spørsmålet du og legen da må ta stilling til, er om prøven virkelig er så nødvendig at det rettferdiggjør mulige traumer hos barnet i framtida.
GRUNNLEGGENDE OG VANSKELIGE spørsmål om blodprøvetaking ble reist på kurset, men deltakerne fikk også noen svar:
- En jurist gikk igjennom relevant lovverk og viste hvorfor bioingeniører faktisk KAN stoppe en blodprøvetaking.
- En representant for Sykehusklovnene fortalte om et prosedyreprosjekt som viser at klovning har en positiv og terapeutisk effekt, og er et godt alternativ til tvang.
- En mamma delte en hjerteskjærende erfaring om tvang, som gjorde at hun senere var med på å starte organisasjonen Løvemammaene.
LØVEMAMMAENE OG SYKEHUSKLOVNENE inviterer begge BFI til samarbeid og dialog. Løvemammaene for å lage nasjonale retningslinjer for god blodprøvetaking av barn. Sykehusklovnene for å finne ut hvordan klovner og bioingeniører kan treffes på daglig basis - på sykehuset - for å snakke om konkrete prøvetakinger.
Det er invitasjoner som BFI bør takke begeistret ja til!
