Av GRETE HANSEN, journalist
Akkurat den episoden ble et vendepunkt. Da hadde Bettina Lindgren allerede holdt barna sine mange, mange ganger i forbindelse med blodprøver, sprøyter, innsetting av sonder, osv. Respekten for legestanden og helsevesenet var stor, og hun gjorde som hun ble fortalt.
Barna hennes er i dag 8, 9 og 10 år. Alle ble født tilsynelatende friske (to av dem prematurt), men etter hvert dukket det opp problemer med blant annet luftveier, mage/tarm og motorikk. Symptomene og plagene økte på med alderen og det er blitt mange akutte situasjoner med sykehusinnleggelser. Barna er utredet for felles genfeil, men det er ikke påvist.
- Holdeepisoden med yngstesønnen min, Max, fikk meg til å føle at jeg hadde sviktet totalt. Han var bare tre år, krakilsk og livredd. Jeg bestemte meg der og da for aldri mer …
Mange dårlige erfaringer
Episoden gjaldt innsetting av en magesonde, men det kunne like gjerne handlet om blodprøvetaking.
- Blodprøver er noe av det barna mine gruer seg mest til. Og de tar ofte blodprøver. Bioingeniører er ved siden av leger og sykepleiere den helsepersonellgruppa de ser mest til.
Lindgren og familien hennes bor i Stavanger og hun har tallrike erfaringer fra både Stavanger universitetssjukehus (SUS) og Oslo universitetssykehus (OUS). Flere av dem er dårlige. Hun har opplevd at barna er blitt tatt rett ut av søvnen for å ta prøver, at bioingeniøren har tatt tak i armen uten å forklare hvorfor, at de har holdt så hardt at det ble blåmerker, at de er blitt irettesatt fordi de var paniske. Hun har også opplevd at det ble brukt tvang uten at hun eller mannen ble spurt om det var greit.
- På det tidspunktet var vi ikke klar over at vi først måtte gi samtykke. Hadde vi visst det, hadde vi kanskje valgt annerledes.
Bedring på gang
Heldigvis er mye blitt bedre i løpet av de ti årene Lindgrens barn har gått ut og inn av sykehusene.
- OUS var først ute med å tilrettelegge, og SUS har kommet etter. Det er generelt mer søkelys på barn og tvang, og bioingeniørene er blitt flinkere. Vi har hatt mange gode opplevelser de siste årene, sier Lindgren.
Hun forteller om sist eldstesønnen Ailo skulle få tatt prøver på poliklinikken på SUS. Han grudde seg, men takket likevel nei da moren spurte om hun skulle kjøpe Emla-plaster på forhånd. For første gang valgte han å ikke sitte på fanget, han ville heller ikke holde moren i hånda, men da bioingeniøren spurte om hun skulle telle ned før stikket, takket han ja til det. Det hele gikk som på skinner, selv om han var engstelig.
- Det er fordi han har hatt gjentatte gode opplevelser over tid, og Ikke minst så vet han nå at hvis han sier stopp, så stopper bioingeniøren, sier Lindgren – og tilføyer:
- Det er selvsagt også viktig at vi foreldre omtaler helsepersonell på en positiv måte. At vi forklarer barna våre at bioingeniører og andre er der for å hjelpe dem.
Vil invitere BFI til samarbeid
Etter episoden med magesonden ble Lindgren mer og mer bevisst sin egen rolle som forelder. I 2019 ble hun derfor en av initiativtakerne til organisasjonen Løvemammaene, som kjemper for funksjonshemmede barn og unges rettigheter i Norge. Et av Løvemammaenes mål er felles retningslinjer for god blodprøvetaking av barn, retningslinjer som skal gjelde for alle helseinstitusjoner – i hele landet.
- Det finnes mye god kunnskap som bør samles. Ikke minst bør det inn i utdanningene. Og det gjelder ikke bare rutiner rundt blodprøvetaking, men også gipsing, sprøyter, innsetting av sonder, for eksempel. Men jeg tror altså at blodprøver er noe av det barn gruer seg mest til.
Lindgren tenker seg et samarbeid med flere, blant annet Bioingeniørfaglig institutt, barnesykepleierne, barnepsykiatrien og Sykehusklovnene. Hun ser for seg at en slik gruppe etter hvert kan ta initiativ til et møte med helseministeren.
Bedre rettsvern, gratis Emla – og sykehusklovner til alle
For det er nok saker å ta opp mener hun. Bedre rettsvern for barn når det gjelder tvang, er én. Like økonomiske vilkår, er en annen. I dag deler for eksempel noen poliklinikker ut Emla-plaster gratis, mens man andre steder må kjøpe det selv på apoteket. Det kan bli dyrt hvis man tar prøver ofte, mener Lindgren. Hun ønsker også at Sykehusklovnene skal bli et mer utbredt tilbud.
- Jeg skjønner at ikke et hvert legekontor kan ha en klovn, men alle sykehus bør på en eller annen måte ha tilgang til sykehusklovner. De kombinerer lek og moro med terapi, og har en veldig beroligende effekt. Jeg vet om mange barn som slipper å ta beroligende medisiner når sykehusklovnene er til stede. Det de husker av sykehusoppholdet er mindre traumatiserende hvis klovnene hjalp dem og passet på.
En oppfordring til alle bioingeniører
Det aller, aller viktigste er uansett at ingen barn skal bli holdt og tvunget uten at det er helt nødvendig. Retningslinjer og opplæring kan hindre det, mener Lindgren. Hun har en oppfordring til alle bioingeniører som tar prøver av barn:
- Først og fremst; når du skal ta blodprøver av et lite barn, spør foreldrene hvordan de tenker at det kan gjøres på en best mulig måte. Hvis det er et større barn, henvend deg til barnet direkte - uten stikkeutstyr i hendene – og forklar hva som skal foregå. Ta deg god tid! Viktigheten av god tid kan ikke understrekes nok! Og skulle tvang bli aktuelt; still deg selv spørsmålet: Hadde jeg gjort dette mot en voksen pasient uten tvangsvedtak? Og ikke minst; hadde jeg godtatt dette overfor mitt eget barn?
Her er rådene fra Heli (8), Ailo (10) og Max (9). Foto: Privat
- Vær snill med meg
- Få hjelp til å roe meg ned når jeg er redd
- Vil ha bedøvelse på armen
- Ikke tving meg til noe!
- Gi meg tid
- La meg telle (enten til 3 eller 100)
- Jeg vil ikke se på
- Jeg vil ikke stikke mange ganger
- Hvis de må stikke en gang til, så må jeg få tid til å puste (gi meg en pause)
- Jeg vil bare si en ting til alle de blodprøvefolka og det er at det båndet rundt armen er syyykt stramt, og det gjør faktisk vondere enn blodprøven, selv om blodprøve er skumlere!
Kommentar fra SUS
Gunn Sjurseike Dale, avdelingssjef ved Medisinsk biokjemi, Stavanger universitetssjukehus, kommenterer løvemamma Bettina Lindgrens opplevelser:
«Det er Medisinsk biokjemi som har ansvar for prøvetaking av barn på Stavanger Universitetssjukehus sin prøvetakingspoliklinikk. Vi synes det er utrolig leit å høre at barn og pårørende har vonde opplevelser i forbindelse med prøvetaking hos oss. I løpet av de siste årene har vi brukt tid på å gi bedre opplæring av prøvetakere av barn og det er gledelig å høre at vi er blitt bedre. Prøvetaking av barn skal vi bli enda flinkere på og i den forbindelse planlegger vi et seminar i desember, med fokus på dette temaet. Våre prøvetakere og ansatte på barneavdelingen er invitert og målet er å finne gode løsninger sammen.»
Les også:
Barn som gjør motstand mot prøvetaking
Du MÅ sannsynligvis ikke ta den blodprøven
