I FJOR VALGTE BARE 28 PROSENT av alt helsepersonell her til lands å vaksinere seg mot influensa. Det til tross for at det knapt finnes noen som har mer kunnskap om smittemekanismer og hvor viktig vaksiner er. Til sammenlikning sa hele 65 prosent av helsepersonell i USA ja-takk til influensavaksine i 2016 (følge en kommentar i Aftenposten).
HVORFOR ER DET SLIK? Er norsk helsepersonell redde for bivirkninger? Vurderer de det sånn at de faktisk tåler en influensa? Eller regner de ikke med å bli syke, siden de ikke har vært det på 20 år? Da regner de i tilfelle feil, for det er fullt mulig å være smittet - og dermed utsette pasientene for risiko - uten å føle seg spesielt syk.
HELSEDIREKTORATET ØNSKER at alle helsearbeidere som har pasientkontakt skal vaksineres, men helsedirektør Bjørn Guldvåg går likevel ikke inn for obligatorisk vaksinasjon – altså tvang.
ORDET TVANG har da heller ingen god valør, men tvang kan være så mangt. Det kan for eksempel være å bli påtvunget et nys midt i ansiktet av en småsyk bioingeniør.
PÅ OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS var det massevaksinering i oktober. Sykehuset hadde 54 prosent vaksinedekning i fjor (høyest av alle universitetssykehusene) og målet er 80 prosent denne sesongen. Informasjon er middelet som skal få opp andelen. Det er selvsagt bra hvis informasjonen fungerer og OUS når målet sitt, men det er ikke bra nok hvis mange reserverer seg.
HVIS MAN OMGÅS PASIENTER til daglig - og likevel ikke vil ta imot vaksine, bør man ikke da rett og slett finne seg en annen jobb? Det er tross alt ingen rett – eller tvang - å jobbe i helsevesenet.
