PLUTSELIG KOM FREMTIDEN. Det skriver prorektor Morten Irgens ved Oslo met i et blogginnlegg om teknologisk utvikling. For nå er det her, alt han drømte om for noen tiår siden. Dataprogrammer som lærer og blir smartere, selvkjørende biler, teknologi du kan snakke med, og mye, mye mer.
FREMTIDEN KOMMER også dundrende inn i de medisinske laboratoriene, med stadig mer automatisering og persontilpasset medisin. I og for seg er ikke det noe nytt. Laboratoriene har vært, er og forblir et svært viktig krysningspunkt mellom teknologi og medisin. I Norge bemannes laboratoriene først og fremst av bioingeniører – generalister med et digert kompetanseområde. Alt fra forberedelsene til prøvetaking, via pasientrom og laboratoriets benker, maskiner og transportbånd - helt frem til rekvirenten får prøvesvaret. Alt dette er bioingeniørers arbeidsområde.
BLIR DET FOR MYE for én liten yrkesgruppe og en treårig utdanning? På side 20 kan du lese om at flere arbeidsgivere vil ofre den pasientnære prøvetakeren til fordel for «tekno-bioingeniøren»: Mer om automasjon, bioinformatikk, molekylærpatologi og genetikk i utdanningen, mindre blodprøver. Bla så noen sider lenger bak i denne utgaven. Der argumenteres det kraftfullt for at preanalyse og prøvetaking er essensiell bioingeniørkunnskap som må forbli en del av faget.
SOM RESTEN AV samfunnet er faget og yrket i en brytningstid. Vil fremtidens bioingeniører bli flere eller færre? De fleste tror flere. Får vi kanskje også flere typer bioingeniører, spesialisert inn mot ulike arbeidsfelt fra tidlig i utdanningen av?
JEG VET IKKE. Men én ting er sikkert: En bred og åpen debatt, hvor alt er mulig og intet er hellig, er den beste metoden for å finne fremtidsrettede svar. I den debatten står våre spalter åpne også for studentene. Bli med på å forme det fagfeltet dere skal være en del av gjennom et langt yrkesliv!
