- Fremtidige kompetansebehov, som kunnskap innenfor IKT, automasjon, robotteknologi og annen digital teknologi, er ikke godt nok dekket i forslaget til retningslinjer.
Det er noe av budskapet fra ingeniør- og teknologorganisasjonen i høringssvaret om retningslinjer for bioingeniørutdanningene.
NITO krever også at formuleringen om at minst ti prosent av studiet bør være ekstern praksis endres til at det skal være slik. Hvis ikke frykter fagorganisasjonen at ekstern praksis kan bli nedprioritert.
Stor støtte til praksiskrav
Bekymring for lengden på ekstern praksis og faren for at den kan bli redusert hvis det ikke er et eksplisitt krav i retningslinjene, går igjen i en rekke uttalelser fra både utdanningssektoren og sykehus.
Universitets- og høgskolerådet stiller seg også bak kravet, og skriver at det må være «minimum ti prosent ekstern praksis i et autentisk arbeidsmiljø på medisinske laboratorier i helseforetak.»
Mer teknologi, molekylærpatologi og genetikk
Flere arbeidsgivere ønsker større fokus på disse emnene i retningslinjene. Helse Sør-Øst skriver at bioingeniørfaget går mot en teknologistyrt fremtid hvor blodprøvetaking er en liten del, mens Sykehuset Østfold vil ha mer IKT og mindre om blodprøver.
Universitetssykehuset Nord-Norge vil ha mer fokus på molekylærpatologi, automasjon, databaser og arbeidsflyt. Oslo met (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) ønsker også mer høyteknologi, samt metodesamarbeid.
Helse Bergen påpeker at bioingeniørstudiet nærmer seg grensen for hva det er plass til i et treårig studium, og Universitetet i Agder reiser spørsmålet om noe må ut av pensum, og om man kan se for seg at bioingeniørutdanningen blir en femårig master på sikt.
Medisinsk genetikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge ønsker høyere krav til bacheloroppgaven og vil ha mer fokus på artikkelskriving, postere og litteratursøk. Avdelingen mener også at ikke alle studentene trenger full fordypning i alle fagfelt.
Flere arbeidsgivere er dessuten kritiske til å stille krav om formell veilederkompetanse for praksisveiledere. De mener det blir for dyrt.
Alle høringsuttalelsene er tilgjengelige på www.regjeringen.no.
- Det skal vedtas nasjonale faglige retningslinjer for bioingeniørutdanning. En programgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet har lagd et forslag som har vært på høring.
- Retningslinjene består av læringsutbyttebeskrivelser (LUB), fordelt på kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. I tillegg kommer formålsbeskrivelse, krav til studiets oppbygging og krav til praksisstudiene.
- En LUB kan for eksempel være at kandidatene «har kunnskap om korrekt blodprøvetaking av voksne, barn og nyfødte». Forslaget til retningslinjer inneholder 38 LUBer, som til sammen beskriver den kompetansen nyutdannede bioingeniører skal ha.
- Programgruppen har mottatt over 170 sider med høringsinnspill. I høst skal de bearbeides, før Kunnskapsdepartementet vedtar endelige retningslinjer i januar 2019.
- Kilde: regjeringen.no, Bioingeniøren nr. 5, 2018
Les også:
Nå formes fremtidens bioingeniørutdanning
