Man trodde lenge at genene er en fast oppskrift på hvordan vi blir. Men hvorfor er det slik at eneggede tvillinger, som jo er utstyrt med identiske gener, er litt forskjellige? Det er velkjent at en kombinasjon av arv og miljø gjør oss til den vi er. Men det er altså også slik at miljøet som våre foreldre og deres foreldre levde i, påvirker genene våre. Hvordan er det mulig?
Epigenetikken begynner å gi oss noen svar. I denne artikkelen har Elisabeth Larsen fra Bioteknologirådet tatt på seg oppgaven å forklare hva epigenetikk er. Ved hjelp av spennende eksempler gir hun oss et innblikk i et fascinerende fagfelt, som blant annet kan forklare hvordan frykt kan gå i arv, hvordan mangelfull ernæring hos gravide kan føre til overvektige barn - og hvorfor vi har forskjellig biologisk alder.
Forklaringen er at bruken av genene kan reguleres. Det skjer blant annet ved at DNA-et blir merket med kjemiske grupper som gjør genene mer eller mindre tilgjengelige, de fungerer rett og slett som av- og på-knapper. Og det som kanskje er mest fascinerende er at disse merkelappene kan arves.
Nå blir kanskje noen bekymret for at de kan ha overført dårlige egenskaper til kommende generasjoner. Det synes jeg ikke vi skal tenke så mye på. La oss heller fokusere på hvilke muligheter kunnskapen om epigenetikk kan gi oss i fremtiden, for eksempel når det gjelder forebygging og behandling av sykdom.
At det i tillegg sannsynligvis gir oss bioingeniører flere spennende laboratorieanalyser, kan vi jo se på som en bonus.
Les om epigenetikk:
Fag essay: Epigenetikk - bindeleddet mellom arv og miljø
Fag aktuelt: Epigenetikken snur opp ned på gamle sannheter
