Er bioingeniørene ikke så gode likevel…?

Fra redaksjonen

Er bioingeniørene ikke så gode likevel…?

Norske bioingeniører er knallgode til å ta blodprøver! De kvalitetssikrer foran og bak og KAN preanalyse. Eller…?

Publisert

Endret

Det viser seg at tingenes tilstand ikke er riktig så rosenrød. I en vitenskapelig artikkel i dette bladet beskriver Gunn B. B. Kristensen og Astrid-Mette Husøy hva de fant da de observerte bioingeniører, helsesekretærer og sykepleiere som tok venøse prøver. I hele 23 prosent av observasjonene ble det gjort identifiseringsfeil. 

Det er alvorlig!

Bioingeniørene i studien kommer riktig nok bedre ut av det enn de andre to gruppene, men ifølge Husøy har også de et forbedringspotensial. En del bioingeniører foretrekker å gjøre det «slik vi alltid har gjort det», i stedet for å sette seg inn i prosedyrer og retningslinjer og følge dem.

Men av og til er det reglene - og ikke menneskene - det er noe feil med. 

Det er en lederoppgave å sørge for at alle følger prosedyrene. Husøy oppfordrer da også bioingeniørledere til å ta en peptalk med sine ansatte slik at alle gjør det de faktisk skal gjøre - og ikke det de «alltid har gjort».

Men av og til er det reglene - og ikke menneskene - det er noe feil med. CLSIs retningslinjer for venøs blodprøvetaking, som danner grunnlaget for observasjonene i studien, er ifølge Husøy ikke «up to date». Noen av dem henviser til gammel litteratur som ikke stemmer lenger.

Hvis det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon for at det er riktig å for eksempel desinfisere armen før stikk, bør heller ikke retningslinjene anbefale det. Det koster nemlig både tid og penger.

Det bioingeniører, helsesekretærer og sykepleiere trenger, er tydelige og fornuftige retningslinjer som baserer seg på den nyeste forskningen på området.

Fordi pasientene fortjener det!

Stikkord:

Astrid-Mette Husøy, Blodprøvetaking, Gunn B. B. Kristensen