Av BJARNE HJELTNES, HEGE TUNSJØ og HEIDI ANDERSEN, Bioingeniørutdanningen ved OsloMet - storbyuniversitetet
Prorektor ved Universitetet i Stavanger hevder at studiebarometeret har blitt en årlig rituell øvelse som gir lite ny informasjon (1), UiB ønsker sågar revolusjon (2). I Bioingeniøren nr. 2, 2020, henvises det til utsagn om at studiebarometeret kun måler et øyeblikksbilde av hva studentene føler, og at det ikke sier noe om studiets kvalitet.
Men hvordan måler man kvalitet på et studium? At praksisfeltet får et nyttig sluttprodukt - nyutdannede bioingeniører som er oppdaterte og kunnskapsrike - er kanskje det beste målet. Dette får vi ikke svar på gjennom studiebarometeret, men det betyr ikke at denne undersøkelsen ikke likevel gir oss verdifull informasjon om studentenes læringsutbytte, noe vi mener har betydning for kvaliteten på de bioingeniørene vi utdanner.
For oss som driver utdanning, er studentene viktige også i utdanningsløpet, og da må vi måle hvordan de opplever studiet mens det pågår. Vi benytter studiebarometeret som ett av flere verktøy for å evaluere vårt studieprogram, vår undervisning og for å få innblikk i hvordan studentene har det. Målet er å hente ut mest mulig informasjon for å kunne tilby god utdanning. Selv om vi er enige i at ikke alle spørsmål i studiebarometeret er helt relevante – og at noen stilles på et for tidlig stadium i utdanningsløpet, så kan mye av denne informasjonen hentes herfra.
Hva måles i Studiebarometeret?
I rapporten om hovedtendensene i studiebarometeret fokuserer NOKUT svært mye på «overordnede tilfredshet med studiet». Studentene skal gradere hvor enige de er i denne påstanden: «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på». Dersom man kun legger dette til grunn i debatten, så kan kritikken forstås, for tilfredshet sier ikke nødvendigvis noe om kvalitet. Dette har vært med på å styre debatten og trekke oppmerksomheten bort fra resten av informasjonen som ligger i de godt over tjue spørsmålsbatteriene om studentenes egen vurdering av læringsutbytte, tidsbruk, læringsmiljø, læringsstøtte, motivasjon og engasjement. Grundige regresjonsanalyser utføres av statistiske eksperter for å finne korrelasjoner mellom variabler og identifisere hvilke variabler som gir størst utslag. Slike statistiske analyser viser faktisk at det er samsvar mellom en del viktige punkter som beskriver kvalitet på lærerstedet og studentenes tilfredshet.
Hvorfor ikke mer fokus på læringsutbytter?
Spørsmålene om opplevd læringsutbytte sier noe om hva studentene føler at de behersker etter gjennomføring av et emne eller et studium. Studiebarometeret viser at det er flere faktorer som har betydning for godt læringsutbytte. En utslagsgivende faktor for økt læringsutbytte er at det settes krav til studentene. Dette er ikke utslagsgivende på trivsel, men på læring. Det er ikke alle studenter som vurderer det positivt at det settes høye krav, men de oppgir at de lærer mer av det. At undervisningen er engasjerende, forståelig og dekkende har også store positive utslag på læringsutbytte. Dette anser vi som god undervisning, og burde vel kunne gå under fanen kvalitet? Godt faglig miljø blant studentene slår også positivt ut. Dette kan trolig variere mellom ulike kull, og vil medføre svingninger fra år til år. Forhold mellom lærer og student har også stor betydning for opplevd læringsutbytte, noe som tydeliggjør viktigheten av den tette student-lærer-kontakten bioingeniørutdanningene har tradisjon for, spesielt gjennom laboratorieundervisingen.
Er studentene tilfredse når de slipper å jobbe så mye?
Studiebarometeret måler også tidsbruk. Når tid til egenstudier settes som avhengig variabel er det en positiv korrelasjon mellom tidsbruk og engasjerende undervisning. Engasjement blant lærere/forelesere fører til økt egeninnsats i studiet. I tillegg til at resultater fra regresjonsanalysen klart viser at studentene studerer mer når de blir inspirerte, bekreftes resultatet av fritekstsvar i studiebarometeret. Undersøkelsen avdekker også at studentene studerer mer på egenhånd når pensum dekkes i undervisningen. Dette er et interessant funn i debatten om at studentene skal jobbe mest mulig på egenhånd. Er det ikke vår jobb som undervisere å inspirere studentene til mer læring og til å jobbe på egen hånd?
Naturlige svingninger - men tydelige trender
Resultatene vil naturlig nok svinge fra år til år. Studentene er ulike og kullene har ulik dynamikk. Svarprosenten er også ulik fra år til år, noe som også kan innvirke på resultatene. Enkelte spesielle negative eller positive opplevelser kan gi utslag. Men den grundige statistiske analysen av studiebarometeret kan fange opp forskjellen på trender og enkelthendelser, og se de større sammenhengene. Det er god korrelasjon mellom studentenes tilfredshet med studieprogrammet og tilfredsheten med eget læringsutbytte. Studentene er altså tilfredse med studietilbudet hvis de synes at de lærer noe. I dataene en kan trekke ut fra studiebarometeret er det ingenting som tyder på at det er de studentene som bruke minst tid på studiet og som det ikke stilles krav til, som er mest tilfredse. Å avfeie opplevd tilfredshet blant studentene som uvesentlig, synes vi er å tillegge studentene negative verdier. De aller fleste studerer ved høyere utdanning fordi de ønsker å lære, og opplever de at lærestedet støtter den læringen blir de tilfredse, kommer inn i en positiv læringsspiral og har alle forutsetninger for å bli gode yrkesutøvere.
Referanser
- https://khrono.no/ingen-ny-innsikt-av-studiebarometeret/457337
- https://khrono.no/vi-vil-ha-full-revolusjon-studiebarometeret-20/458917
