I forrige nummer av Bioingeniøren uttaler overlege Gülen Arslan Lied at hun er skeptisk til testene flere private laboratorier gjør. Jeg representerer selv et slikt laboratorium, og jeg regner med det er de IgG-medierte matallergitestene hun sikter til. Det er neppe selve analyseringen av IgG-antistoffer mot matproteiner hun er skeptisk til, den er basert på standard ELISA-metoder. Hun er sannsynligvis skeptisk til indikasjonen for å bruke IgG-mediert matallergitester - og til tolkningen av resultatene. Det er en viss grunn til skepsis. Men grunnen til det er at det finnes kostholdsterapeuter og leger som ikke kjenner til begrensingene til disse testene.
Kun som tilleggsinformasjon
Mange mener at av IgG-antistoffer mot matproteiner kun er en refleksjon av inntak av mat, mens andre mener at resultatene kan være nyttige i forbindelse med oppsett av eliminasjonsdietter. Det er viktig å bemerke at resultatene av IgG-antistofftester mot matantigener, som noen kaller matintoleransetester, ikke kan - og ikke skal - benyttes til diagnose av sykdom. Resultatene skal kun benyttes som tilleggsinformasjon til sykehistorien og andre laboratorieundersøkelser. Eliminasjonsdiett med påfølgende provokasjon bør naturligvis gjennomføres for å sikre diagnosen. For IBS er det publisert flere studier som kan tyde på at eliminasjonsdiett basert på IgG matallergitesting kan ha nytteverdi (1-3), mens én studie konkluderer med at slike tester ikke er nyttige ved funksjonelle tarmsykdommer (4).
VG-artikkelen
En artikkel i VG, hvor avisen sendte en av journalistene sine til tre ulike private klinikker for utredning av matoverfølsomhet, ble nevnt i Bioingeniørens artikkel. Jeg reagerte negativt på noe av det som kom frem i VG-artikkelen og jeg fikk inn et motinnlegg (5) hvor jeg påpekte en del momenter som jeg mener er av betydning.
Flere bruksområder
Mye tyder på at IgG- og IgA-tester har flere bruksområder.
Glutensensitivitet uten cøliaki (NCGS) har fått mye oppmerksomhet de senere år. Prevalensen varierer mellom to og seks prosent. Dessverre finnes det ingen god markør på denne tilstanden. Diagnosen stilles ved å utelukke cøliaki og IgE hveteallergi, samt eliminasjon og provokasjon med gluten. IgG- og IgA-antistoffer mot gluten/gliadin (AGA) kan benyttes som markører, men bare 50 prosent av pasienter med NCGS har høye titer av disse antistoffene. Det finnes imidlertid forskningsresultater som tyder på at det kan være en sammenheng/overlapping mellom NCGS og IBS, spesielt IBS-diaré (6).
Gluten kan dessuten indusere symptomer i nervesystemet. I prosedyreverket til norske nevrologer, anbefales det å analysere gluten-antistoff hos pasienter med ataksi. Transglutaminase isoenzym-6 antistoff IgA/IgG er spesifikt relatert til gluteninduserte nevrologiske symptomer. Det finnes publikasjoner som setter disse spesifikke antistoffene i sammenheng med blant annet ataksi og ALS (7).
Må tolkes riktig
Jeg mener at det trengs flere studier med forbedret design for å avklare nytteverdien av IgG-tester mor matantigener. Imidlertid vil jeg ut fra de studiene som er publisert - og alle tilbakemeldingene som vi har fått fra både pasienter og rekvirenter gjennom mange år - konstatere at analyse av IgG-antistoff mot matproteiner er et nyttig verktøy, de må bare tolkes riktig.
Les også:
Matoverfølsomhet - den nye folkesykdommen?
