Stadig flere av oss tror vi er overfølsomme for mat, men bare noen få får påvist sykdom. Kvinnen i eksempelet (se ramme) fikk diagnosen «irritabel tarm», eller irritable bowel syndrome (IBS), en tilstand som over 90 prosent av pasienter som blir utredet for matoverfølsomhet har.
En normal tilstand
- En lettere irritabel tarm er en normal tilstand. Mange av oss har det. Men noen har det mer – og tyngre, sier Gülen Arslan Lied, overlege og professor ved Seksjon for gastroenterologi og Seksjon for klinisk spesialallergologi ved Haukeland universitetssykehus. Hun har forsket på matoverfølsomhet og irritabel tarm i flere år, blant annet sammen med kolleger ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle mage-tarmsykdommer på Haukeland.
- Årsakene til matoverfølsomhet kan være mange. For de fleste dreier det seg om en irritabel tarm - en funksjonell tilstand vi ikke vet sikkert hva kommer av. Bare én – tre prosent av de som blir utredet har en «ekte» IgE-mediert matallergi, sier Lied.
Tiårig prosjekt
«Gastroforskerne» på Haukeland gjennomførte over en tiårsperiode, fra 2001 – 2011 et tverrfaglig samarbeidsprosjekt om utredning og behandling av pasienter med matoverfølsomhet.
Pasientene ble utredet allergologisk med prikktesting og testing av total og spesifikk IgE i blod, de fikk en ernæringsmessig vurdering, en gastroenterologisk undersøkelse – og til slutt en psykiatrisk undersøkelse.
- Vi mente først at 90 prosent av årsakene var psykosomatiske, men på slutten av prosjektet, da vi hadde resultatene av de siste studiene, forsto vi at det var feil. Psykosomatikk kunne bare forklare 10 prosent av mageplagene, forteller Lied.
Paradigmeskifte
I stedet fant forskerne ut at fermentering (gjæring) i tamen sannsynligvis er den viktigste årsaken. Tykktarmen klarer ikke å gjøre jobben sin, enten på grunn av forstyrret bakteriesammensetning eller fordi det er for stor mengde tungt fordøyelige karbohydrater som gjærer i tarmen.
De fant også ut at mange av pasientene hadde forhøyet total IgE i serum. De har ennå ingen forklaring på verken det ene eller det andre, men forskningen deres styrker betydningen av mikrobielle og immunologiske forhold i utredningen av matoverfølsomhet – og svekker betydningen av psykologiske faktorer. Da resultatene ble publisert, ble de omtalt som et paradigmeskifte i utredning og behandling av matoverfølsomhet.
Lied har heller ingen entydig forklaring på hvorfor det er så mange flere tilfeller av matoverfølsomhet nå enn for noen år siden. Det kan være fordi kostvanene har endret seg, mener hun. Psykologiske og immunologiske faktorer som er sterkere nå enn tidligere kan også spille inn. Men like viktig er kanskje all den oppmerksomheten matoverfølsomhet nå får i den rike delen av verden.
- Det er stor bevissthet rundt det, ikke minst i media. Det er derfor sannsynlig at mange flere går til legen med slike plager.
Diett og fæcestransplantasjon
Forskergruppa på Haukeland forsker videre for å finne flere svar. Lied forteller om en studie som sammenlikner bakteriefloraen i irritabel tarm med floraen til friske personer.
En annen studie tester ut dietter med såkalt FODMAP-redusert mat. FODMAP er forkortelse for fermenterbare oligo-, di- og monosakkarider og (and) polyoler. Det er karbohydrater som tynntarmen kan ha vanskeligheter med å bryte ned og absorbere. Gastroforskerne lar IBS-pasientene spise FODMAP-redusert mat én periode – og FODMAP-beriket mat en annen periode, og så sammenliknes symptomer og analyseverdier.
I en tredje studie testes fæcal transplantasjon ut. Foreløpig har fem pasienter fått tilført fæces fra friske personer, via en sonde til tolvfingertarmen.
- Det kan være en omstendelig prosedyre. Jeg er derfor spent på kapselen med tarmbakterier som noen forskere har utviklet og prøvd hos pasienter med Clostridium difficile-infeksjon. Den kan svelges, så hvis den også fungerer på IBS-pasienter kan behandlingen av denne tilstanden bli enklere i framtida, sier Lied.
Klinikken er viktigst!
Tilbake til den 28-årige kvinnen i starten av artikkelen. Hun hadde forsøkt alternativ behandling – kinesiologi. Hun hadde også fått tatt blodprøver ved et privat laboratorium, blant annet ble serum IgG målt. På bakgrunn av IgG-resultatet forsøkte hun seg på en streng diett, men hun hadde ingen varig bedring.
Lied er skeptisk til testene flere private laboratorier gjør. Hun viser til internasjonale retningslinjer som sier at allergimåling skal være basert på spesifikk IgE.
Tidligere i år sendte VG en av journalistene sine til tre ulike private klinikker for utredning av matoverfølsomhet. Hun kjente seg frisk, hadde ingen plager og var for sikkerhets skyld utredet hos en lege for matoverfølsomhet. Hun ble likevel fortalt at hun var overfølsom for en rekke matvarer og fikk forslag om diett.
- Det viser framfor alt hvor viktig klinikken er i utredningen av matoverfølsomhet. Har man ingen symptomer på matallergi skal man ikke ha noen diett, mener Lied.
Og 28-åringen? Hun hadde en typisk irritabel tarm, ble henvist til «IBS-skolen» på Haukeland, startet med FODMAP-redusert mat, og blir nå involvert i forskningsprosjekter der.
Les også:
Matoverfølsomhet og IgG-tester. Debattinnlegg av Dag Tveiten, Lab1 AS.
