I dag har åtte av utdanningene egne rammeplaner - bioingeniørutdanningen er en av disse – og elleve utdanninger er uten rammeplan. Meningen med å gjøre en så stor endring er å sikre at sektormyndigheter, utdanningene og tjenestene det utdannes til, får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Det betyr at også du som yrkesaktiv bioingeniør skal få økt innflytelse på innholdet i bioingeniørutdanningen!
Innflytelse kan være så mangt. Kontrollere og manipulere. Påvirke og presse. Makt og innvirkning. Spor og effekt. Det du foreslår i dag kan få betydning for studentene som kommer under ny felles rammeplan og som blir dine kolleger i framtida.
Nasjonale retningslinjer
Det er oppnevnt en programgruppe for bioingeniørutdanning som består av representanter fra utdanningen, fra de regionale helseforetakene og en student. De skal lage retningslinjene som beskriver læringsutbytte og forventet sluttkompetanse for bioingeniørutdanningen. For å være i takt med utviklingen og brukeres behov, vil retningslinjene være under løpende evaluering og kunne justeres og oppdateres ved behov.
Så var det din innflytelse
Kunnskapsdepartementet har opprettet en nettside om utvikling av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) på regjeringen.no. Der kan også du komme med innspill til programgruppen. Her kan du blant annet dele erfaringer du har gjort deg: Er det noe du synes at nyutdannede bioingeniører har for lite kunnskap om når de kommer ut i arbeidslivet? Hvilken kompetanse vil laboratoriene ha behov for i nærmeste framtid? Hvilken ny kompetanse må bioingeniørene tilegne seg, og hvordan kan laboratoriene og utdanningene samarbeide for å dekke laboratorienes og brukernes behov, nå og i framtida?
Programgruppen vil også kunne stille krav til praksisdelen av studiene. NITO ønsket i sitt høringssvar til ny felles rammeplan klarere krav til innholdet i praksis og formelle krav til praksisveiledere. I det minste burde kravet være samme profesjon eller, unntaksvis, tilsvarende kompetanse gjennom arbeidserfaring. Bør veilederkompetanse forskriftsfestes? Hva mener du?
Hvilken kompetanse trenger vi?
På den nordiske bioingeniørkonferansen NML (Nordisk Medisinsk Laboratoriegruppe) i Helsinki i oktober var det flere som prøvde å svare på hvilken kompetanse vi har behov for i framtida. Det siste tiåret har laboratoriene gjennomgått store endringer, særlig innenfor automasjon. Pasientnær analysering, personlig medisin, selvtesting, akkreditering, bioinformatikk, håndtering av Big data - alle er nye, men velkjente emner. Hva med «lab-on-a-chip»? Hvilke egenskaper krever det av bioingeniørene? Må vi ha mer etikk, mer kommunikasjon, mer pedagogikk fordi tverrfaglig samarbeid og brukerveiledning blir stadig viktigere? Blir studier mer og mer nettbaserte? Hvilken rolle vil praksis da få?
En framtidsrettet og fleksibel utdanning krever engasjement fra alle aktører. Programgruppen er åpen for innspill, den er bare noen tastetrykk unna.
Les også:
Arbeidet med å lage retningslinjer for bioingeniørutdanningene er i gang
