Arbeidet med å lage retningslinjer for bioingeniør-utdanningene er i gang

Engasjement

- Kom med innspill! oppfordrer programgruppen for bioingeniørutdanningene. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Aktuelt

Arbeidet med å lage retningslinjer for bioingeniør-utdanningene er i gang

Programgruppen som lager retningslinjene ønsker nå innspill fra praksisfeltet.

Publisert

Endret

– Vi ønsker å lytte til hva praksisfeltet mener om hvilken kompetanse som er viktig for bioingeniører. Hvis arbeidet med retningslinjene fører til at vi får økt kommunikasjon med tjenestene, er det positivt, sier Randi Anny Utne Holt.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for bioingeniørfag, NTNU Trondheim, og leder for programgruppen som lager retningslinjene for bioingeniørstudiet.

Til nå har helseutdanningene hatt hver sin rammeplan. Den er nå erstattet med én felles. I tillegg kommer altså retningslinjene som hvert studium skal utarbeide. Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har oppnevnt programgruppene som skal gjøre den jobben.

Et av målene med den nye organiseringen er å gi helsetjenestene mer innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.

Liten gruppe

Med kun fem medlemmer, to fra skolene, to fra sykehusene og en student, er programgruppen for bioingeniørutdanningen den minste.

– Vi ba KD om å få flere inn i vår gruppe. Det fikk vi ikke. Derfor er vi avhengig av at vi får innspill fra flest mulig. Vi ønsker en bred samarbeidsprosess, sier Utne Holt.

Vigdis Landsverk, studiekoordinator ved Universitetet i Agder, leder for BFIs rådgivende utvalg for utdanning og medlem av profesjonsrådet for bioingeniørutdanningene, reagerte også på at programgruppen fikk så få medlemmer.

– Vi ønsket at alle de sju bioingeniørutdanningene skulle representeres. Men gruppen har valgt et tett samarbeid med profesjonsrådet. Det er bra. Jeg har stor tiltro til gruppen, og vet at vi får mulighet til å påvirke og bidra, sier hun.

I startgropen

Arbeidet med de nye retningslinjene har så vidt begynt. Forskriften utarbeidet av departementet kom 5. september. Da hadde programgruppen sitt første møte.

Randi Utne Holt
Randi Utne Holt ønsker å lytte til hva praksisfeltet mener om hvilken kompetanse som er viktig for bioingeniører.

Utne Holt forteller at de nye retningslinjene skal ha som mål å styre utdanningene slik at bioingeniørenes kompetanse er uavhengig av institusjon. Samtidig skal systemet være fleksibelt og åpne for lokale tilpasninger.

Gruppen sendte nylig et skriv til aktuelle instanser med informasjon om gruppens mandat, samt oppfordring til konstruktive bidrag.

- Vi er positive til alle som vil ta kontakt for å påvirke prosessen, sier Utne Holt.

Første høringsutkast til våren

Den videre planen til programgruppen er å fortløpende se på tilbakemeldinger, plukke ut, sy sammen og sammenstille for å lage et høringsutkast. Det skal foreligge i mars/april 2018, og vil bli sendt ut til alle som mottar høringer fra KD og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Implementeringen av den nye rammeplanen skal etter planen skje høsten 2020.

Departementet bestemte at gruppene skal bestå av høgskolesektoren, tjenestene og studenter. At fagforeningene ikke får delta har satt sinnene i kok i flere fagforeninger, også i NITO. I høringssvaret sitt hevdet NITO at organisasjonen, i kraft av å organisere landets bioingeniører og ortopediingeniører, burde være med i programgruppene.

Har du innspill?

Ta kontakt med Randi Utne Holt: randi.utne.holt@ntnu.no, mobil 412 43 052.

Programgrupper for hver helse- og sosialfagutdanning er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Gruppa for bioingeniørene består av:

  • Leder: Randi Anny Utne Holt, bioingeniør og førsteamanuensis, Institutt for bioingeniørfag, NTNU
  • Nestleder: Beate Hammersland, Helse Sør-Øst
  • Bjarne Hjeltnes, bioingeniør og høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Per Henrik Hepsø, bioingeniør, St. Olavs hospital
  • Siri Hinteregger, Norsk Studentorganisasjon, bioingeniørstudent ved Høgskolen på Vestlandet, Bergen

Etter planen skal gruppa bestå i fire år.

Les også:

Har du lyst til å påvirke kompetansen til framtidige kolleger?

Stikkord:

Bioingeniørstudent, NITO, Undervisning, Utdanning