Foreløpig er to tomme frysere det mest konkrete hun har å vise til. De skal forhåpentligvis snart fylles med verdifullt forskningsmateriale.
Den nye forskningsposten i Helse Møre og Romsdal er i sin spede oppstartsfase og foreløpig er det bare bioingeniørstillingen på biobanken og halvannen sykepleierstilling som er besatt.
Yksnøy var ikke i tvil da stillingene ble lyst ut; denne måtte hun søke på. Dette var noe hun hadde hatt lyst til helt siden hun tok studiepoeng i biobanking ved NTNU seks år tidligere.
At hun er genuint interessert i preanalyse kommer også godt med, mener hun. Godt preanalytisk arbeid er alfa og omega i en biobank.
- Hva skal du – helt konkret – gjøre?
- Jeg må først sette meg inn i alskens lover og regler. Så skal biobanken bygges opp og fylles med prøvemateriale. I første omgang skal det være en «sykdomsbiobank». Det vil si at prøvene som lagres er knyttet til diagnoser. Etter hvert håper jeg at vi får lov til å lagre prøver av alle innlagte pasienter som er villige til det.
- Og du skal ta prøvene, behandle dem, fryse dem og eventuelt tine dem? Blir ikke det litt kjedelig?
- Nei, absolutt ikke! Jeg skal i tillegg delta i forskningsgrupper og gi råd om hvilke prøver som bør tas, hvor mye og hvordan. Jeg tok dessuten en master i preanalyse i vår, og håper at jeg etter hvert får bruk for den til selvstendig forskning.
- I tillegg til å ta en mastergrad og sette deg inn i ny jobb, har du vært opptatt med å forberede og arrangere bioingeniørkongress i vår. Du brenner for BFI?
- Jeg har vært medlem av BFIs rådgivende utvalg for utdanning, RUFUT, i nesten to perioder. Det har vært utrolig kjekt! Jeg ble spurt fordi jeg er opptatt av god veiledning av studenter og har hatt ansvar for det på jobben i mange år. I den nye jobben blir det jo slutt på det, så jeg regner ikke med at jeg får fortsette i RUFUT. Kanskje det er et annet utvalg som har bruk for meg?
- For du vil gjerne fortsette?
- Ja, det gir så utrolig mye. Man får gratis faglig påfyll på kurs og konferanser, og man har mennesker å diskutere med som er opptatt av akkurat de samme problemstillingene som en selv.
- Hva er den viktigste saken RUFUT har diskutert i vår?
- Den om hvem som skal undervise bioingeniørstudenter! Den er ikke avsluttet og må bare fortsette. Bjarne Hjeltnes skrev en god og viktig kronikk om det i forrige nummer av Bioingeniøren. Alle bør lese den!
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Jeg hadde egentlig planlagt å bli fysioterapeut, men kom ikke inn. Jeg tok derfor et år på sosial- og helsefag på videregående, fordi jeg ikke helt visste hva annet jeg skulle gjøre. Kjemilæreren der tok oss med på omvisning på sykehuset, blant annet til laboratoriene, og jeg tenkte JA, dette kan være noe for meg. Jeg begynte på bioingeniørutdanningen på Rikshospitalet i 1986.
- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?
- Som blid og fornøyd, og en som har lett for å le. Jeg tror ikke jeg utmerket meg spesielt på noe faglig område.
- Hvilke oppgaver er du opptatt med akkurat nå?
- Jeg har ikke sagt helt farvel til den gamle jobben som fagbioingeniør innen PNA og preanalyse, og akkurat nå forbereder jeg internundervisning om tolkning av blodgassvar for anestesisykepleiere. Senere i dag skal jeg fortsette arbeidet med å lage felles prosedyrer for diagnostiske biobanker og behandlingsbiobanker i Helse Møre og Romsdal. Det handler om hvordan man forholder seg til registreringer, avregistreringer, temperaturer, kontroller og mye mer.
- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?
- Da er vi flere ansatte her på biobanken, og vi bioingeniører driver med selvstendig forskning. Jeg håper dessuten at alle som er innlagt får spørsmål om å gi blod til biobanken. Mye forskning kan gjøres i distriktene, og en god lokal biobank vil være til stor hjelp.
- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?
- Til å sette meg i bilen og kjøre sammen med samboeren min til Høvik. Der skal vi feire niårsdagen til nevøen min. Og så ser jeg veldig fram til møtet neste uke der vi som er tilknyttet forskningsposten skal få en del ting på plass. Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang!
