Trinn 1. Hva er gjort tidligere?
Det aller første du må gjøre er å finne ut om noen har tenkt tanken før og om det er publisert noe på akkurat det du ønske å undersøke. Hvis du ikke er vant med å søke i litteratur – snakk med biblioteket der du jobber. De er oftest veldig behjelpelige og kan forklare deg det meste. Den mest vanlige databasen innen medisin og helse er PubMed, men det kan også være aktuelt å søke i SveMed+, Cochrane Library og Google Scholar.
Etter å ha gjort et grundig litteratursøk, og det viser seg at du sitter med en original idé eller en metode som ikke har blitt publisert tidligere, kan du gå videre med planleggingsfasen.
Trinn 2. Planleggingsfasen
Det er visse ting som må være på plass før man begynner med det praktiske arbeidet.
Hvilke samarbeidspartnere skal jeg ha med? De blir dine medforfattere i en seinere publikasjon. Alle medforfattere bør ifølge Vancouverreglene være med i hele prosessen. Avklar tidlig hvilke roller de enkelte skal ha, kall inn til et møte og lag avtaler.
Hvem skal betale? Få sjefen på avdelingen med tidlig med sånn at det er avklart hvor mye arbeidstid du kan få avsatt til prosjektet, og om du kan få økonomisk støtte. Kanskje du kan søke om eksterne midler til studien? Ta gjerne kontakt med forskningsutvalget der du jobber for råd, eller sjekk ut Unifor - og undersøk om det finnes fond eller legater som støtter akkurat ditt fagfelt.
Hvor stort utvalg trenger jeg? Hvor mange pasienter eller deltakere må jeg ha med i studien for å finne forskjeller? Et godt råd er å ta kontakt med en statistiker som kan hjelpe deg med å beregne styrken av en studie.
Hvilke godkjenninger trenger jeg? Undersøk om prosjektet krever godkjenning fra REK, Forsøksdyrutvalget eller personvernombudet. En grei tommelfingerregel er å heller sende et skjema for mye enn et for lite.
Hva mer må jeg tenke på? Du må bestille utstyr og reagenser og tenke på den praktiske gjennomføringen. Det kan være lurt å gjøre en pilotstudie. Hvordan skal prøvene lagres? Skal det utarbeides et informasjonsskriv til deltakere med innhenting av samtykke?
For oss litt utålmodige er dette kanskje den kjedeligste fasen, men god planlegging belønnes senere.
Trinn 3. Innsamlingsfasen
Dette er kanskje den morsomste delen av et forskningsarbeid. Uansett design av studie - nå skal du gjennomføre det du har planlagt i mange måneder. Dette er det du kan.
Trinn 4. Bearbeiding av data
Arbeidsmengden i denne fasen avhenger av type forskning. Men om det er kvalitativ eller kvantitativ forskning, laboratoriearbeid eller litteraturgjennomgang, må dataene bearbeides og tolkes. Ikke vær forutinntatt. Alle resultater skal med, såfremt det ikke er noe helt opplagt som skjærer seg – slik som at du gikk tom for reagenser, sølte ut halve prøven eller glemte å sette på varme.
Kvantitative data bearbeides i programmer, som Excel eller SPSS. Det skal gjøres statistiske undersøkelser, det skal regnes og tolkes. Dette er kanskje den mest kreative – og vanskelige – fasen. Det kan ta tid og det kan være frustrerende. Men det er også den mest spennende fasen, spør du oss. Her kommer jo svaret – stemmer hypotesen eller må den forkastes?
Trinn 5. Skrivefasen
Du finner en egen artikkel med tips til skriveprosessen i dette nummeret av Bioingeniøren.
Trinn 6. Publiseringsfasen
Manuskriptet er endelig klart etter mange runder hos medforfattere og det er sendt inn til et tidsskrift. Du tror du er ferdig, men nå kommer «vente-og-se-fasen». Er du heldig blir du ikke avvist med en gang. Redaktøren svarer kanskje at studien er interessant og sender den til fagfellevurdering. Jippi - men det er for tidlig å skåle. Fagfellene tar på de kritiske brillene. Er dette vitenskap? Er det interessant for målgruppen? Er det riktig utført? Er den røde tråden der? Svarer artikkelen på forskningsspørsmålet? Har den med relevant og oppdatert litteratur? Er det belegg for å trekke konklusjonen? Er referansene skrevet i tråd med tidsskriftets mal? Er språket bra? Hva med figurene - kunne noe vært sløyfet? Er det noe mer som burde vært med?
Du kan være helt sikker på at fagfellene finner noe å sette fingeren på, uansett hvor godt du har planlagt og vridd og vrengt på formuleringene. Til slutt kommer kanskje svaret «Anbefalt publisert med større eller mindre endringer». Nå er det redaktørens tur til å lese og gruble. Har fagfellene skjønt hva artikkelen handler om? Er du enig med dem? Skal du fortsette prosessen? Så kommer svaret: Artikkelen er videre, men du må rette opp i henhold til fagfellenes anbefalinger.
Da svarer du høflig takk, du svarer på kommentarene en etter en og argumenter saklig hvis du er uenig. Til slutt er det den vitenskapelige redaktørens avgjørelse om artikkelen blir godkjent eller ei.
Du rekker å bli ganske lei av manuskriptet og har hatt lyst til å gi opp mange ganger, men til slutt kommer:
Trinn 7. Champagnefasen
Det skal feires når man har fått akseptert en artikkel!
Og så må du ikke glemme å registrere studien i Cristin. Da får du publiseringspoeng, og sannelig får avdelingen litt penger på bok - som kan brukes til å sette i gang mer forskning.
Illustrasjoner: Sven Tveit
Vi takker Runa M. Grimholt for gjennomlesing og nyttige tilbakemeldinger.
Les også:
Slik skriver du en vitenskapelig artikkel
