Storfeavl med høyteknologisk lab

Hun klapper og klør litt på mulen til en nysgjerrig brun okse, som slikker og napper med leppene tilbake.

- Når de får tak, drar de hånden min til seg, sier hun, og trekker seg litt unna. Nok klissete storfekjærlighet i denne omgang.

Rundt oss i fjøset pruster og peser flere titalls okser. De største veier nok et tonn eller mer, og er et respektinngytende syn. Så er de da heller ikke hvilke som helst drøvtyggere. Disse er toppen av genpoolen når det gjelder norsk storfe. Og Veflingstad er en av dem som jobber for at neste generasjon skal bli enda mer sunn, fruktbar og gi enda bedre kjøtt og melk.

Stor på sæd

Det er en tidlig høstmorgen, og vi befinner oss på et høydedrag med utsikt over vide jorder og Mjøsa. Her ligger Store Ree seminstasjon, med tilhørende fjøs og laboratorier.

Stasjonen er en del av konsernet Geno, et samvirkeforetak for storfeprodusenter. Geno driver avansert avlsarbeid på Norsk rødt fe (NRF) og andre raser. De selger oksesæd både til norske bønder og internasjonalt, og hadde i fjor en omsetning på 376 millioner kroner.

Veflingstad er 28 år og hadde jobbet noen år hos Sykehuset Innlandet før hun begynte hos Geno i april. Pasienter er byttet ut med storfe og akkurat i dag blir også den hvite frakken erstattet av solide fjøsklær – støvler og kjeledress - for en stund. Veterinær Simon Reisvaag har tatt oss med for å hilse på stjernene i Genos virksomhet. De kalles eliteokser.

Far til hundretusener

Hos elitegjengen er det til tider ikke ørens lyd. Riktig nok er det noen som står stille og gomler høy, men mange brøler og blåser i nesa.

- Noen av dem er mer verbale enn andre. Men de er en fin gjeng, de får ikke være her hvis de ikke har riktig lynne, kommenterer Reisvaag.

Dette er okser som kan bli opphav til utrolig mange kalver hvis sæden deres blir solgt internasjonalt. Den legendariske «10177 Braut» har rekorden, sædcellene hans ble solgt til nesten 30 land. Han ble far til cirka 300 000 kalver og dro inn rundt 21 millioner kroner. Det kan man ikke hvis man har dårlig lynne.

Men de fleste oksene får ikke en så mangeårig karriere som Braut endte opp med. Hvis de bare blir brukt i Norge, kan de maksimalt levere 10 000 doser sæd og det kan være gjort på godt under et halvt år. Verden er stor, men Norge er lite og her på berget kan man fort risikere innavl hvis én okse blir opphav til for mange kalver. Konklusjonen er nådeløs: De som ikke får en internasjonal karriere, ender temmelig raskt som biff.

Leverer varene

To karer kommer leiende på en stor, svart okse. Skjønt leiende, idet den skjønner hvor den skal, er det ikke mye bruk for tau og nesering. Den stimer bort til hjørnet av fjøset, hvor det står ei kunstig ku.

Karene forklarer at de først lar oksen hoppe opp på «kua» et par ganger, før varene skal leveres for alvor. Erfaringsmessig fører det til mer sæd.

- Til slutt støter oksen i en kunstig skjede som samler opp ejakulatet, forklarer veterinær Reisvaag.

Over til bioingeniøren

Det er nå Veflingstad og kollegene kommer inn i bildet. Fra sæduttakområdet kan man se inn et vindu på et lite laboratorium.

- Straks fjøsgutta har fått sæd fra oksen, får vi en prøve inn på laboratoriet, forteller hun.

Da skal kvaliteten på sæden kontrolleres. Er det nok sædceller? Svømmer de slik de skal? De samme spørsmålene som må besvares når man sjekker kvaliteten på menneskelig sæd.

Kravene er imidlertid ekstra strenge når det skal lages kjønnsseparert sæd, et ganske nytt produkt fra Geno. I denne sæden forsøker man å drepe de aller fleste av de Y-kromosombærende sædcellene, slik at det blir svært høy sannsynlighet for at det blir født kvigekalver. Det innebærer tøffere behandling i den videre produksjonen enn det oksesæden vanligvis får. Derfor må sæd som skal kjønnssepareres være av topp kvalitet og fra de aller beste oksene.

Hemmelig teknologi

Den videre prosessen skjer på et større laboratorium et annet sted på anlegget, og er omgitt av en smule mystikk. Iført vernebriller får jeg komme inn bak en dør merket «Advarsel: Laser». Teknologien her inne er ny og anses som en forretningshemmelighet. Å ta bilde kommer ikke på tale. Her bruker man laser på de uønskede sædcellene med Y-kromosom.

Det tar cirka seks timer fra oksen gyver løs på «kua» oppe i fjøset til laserne har gjort jobben og tynne rør er fylt med sæd som fryses ned. En viktig del av jobben til Veflingstad og kollegene er å overvåke maskinene og passe på at prosessen med kjønnsseparering går som den skal. Etter laserbehandlingen blir sæden sentrifugert og klargjort for frysing.

Følger prøven hele veien

Veflingstad opplever arbeidet hos Geno som svært annerledes enn sykehusjobben.

- Man får et helt annet forhold til det man jobber med her, siden man er med hele veien fra sædprøve til ferdig kjønnsseparert produkt. På sykehuset var alt veldig automatisert, og prøvene var anonymisert med lite eller ingen informasjon om pasienten, sier hun.

Hedmarks jorder bader i formiddagens høstsol i det jeg forlater gården. Oppe i fjøset er oksene travelt opptatt med å sørge for at NRF-gener fortsatt skal spres vidt og bredt i verden. Men uten laboratorieteknologiens hjelp, ville den jobben vært mye vanskeligere.