Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist
– FHI har konkludert med at spytt er egnet prøvemateriale. Vi arbeider nå med å vurdere hvordan prøvetakingen skal fungere i praksis, og hva som skal til for å kunne ta i bruk prøvene, sa fagdirektør Svein Lie i Folkehelseinstituttet til TV2 i midten av januar.
To måneder senere starter Oslo massetesting av elever ved videregående skoler. I første omgang vil elever ved syv videregående skoler i områder med høyt smittetrykk screenes. Kommunen skal bruke flere ulike metoder, blant annet spyttprøver, skriver Aftenposten.
NRK melder at forskere ved NTNU i Trondheim allerede er i gang med et prosjekt hvor de tar ukentlige spyttprøver fra 150 studenter. Deltakerne spytter i prøveglass som de leverer til en mottaksstasjon, uten at helsepersonell er involvert.
– Det vi ønsker å vise nå, er at dette er praktisk gjennomførbart – ikke bare en idé på tegnebrettet, sier professor Einar Almaas fra NTNU covid-19 Taskforce til NRK.
Fordeler og ulemper ved spyttprøver
Rett før jul publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) en rapport som konkluderte med at spyttprøver trolig har noe lavere sensitivitet enn vanlige koronaprøver, men høy spesifisitet. Selv om spyttprøvene er litt mindre nøyaktige, mener FHI at de har flere fordeler. De er mindre ubehagelige enn hals- og nesetester. Siden folk kan ta prøvene selv, vil det kunne avlaste helsepersonell.
Ikke alle er overbevist. Fagfolk ved Haukeland universitetssjukehus har tidligere uttalt seg kritisk mot spyttprøver. I et intervju med Bioingeniøren i september 2020 uttrykte Randi Monsen Nygaard, daværende seksjonsleder ved mikrobiologisk avdeling, skepsis mot spytt som prøvemateriale. Hun var blant annet bekymret for kontaminering av utstyr.
− Hvis folk selv tar spyttprøver hjemme, er det fort gjort at de tar på selve prøvebeholderen og vi er livredde for å få smitte inn på laboratoriene, sa Nygaard i fjor høst.
Bioingeniøren har vært i kontakt med Fürst Medisinsk Laboratorium, som skal analysere spyttprøvene i Oslo. Avdelingsleder Einar Svartsund ønsket ikke å kommentere hva som gjøres for å redusere kontaminasjonsfaren, og hvordan analysearbeidet organiseres.
− Vi er midt i prosjektet. Vi må vente til konklusjonene er klare, forklarer Svartsund.
Les også:
NTNU har lagd modell for profylaktisk testing (29.09.2020)
