Advarer mot spyttprøver – og overbelastede laboratorier

Elektronmikroskopbilde av SARS-CoV-2 (gult) i cellekultur. Foto: NIAID-RML

Aktuelt

Advarer mot spyttprøver – og overbelastede laboratorier

Fagfolk ved mikrobiologiavdelingen på Haukeland universitetssjukehus er kritiske til å bruke spyttprøver for å påvise SARS-CoV-2. De frykter også at dagens testregime vil sprenge kapasiteten til laboratoriene.

Publisert

Endret

Til Bergens Tidende har Elling Ulvestad, avdelingsleder på mikrobiologiavdelingen, sagt at arbeidspresset på avdelingen nå er uholdbart. Han mener det er smittefaglig feil å masseteste friske mennesker for koronavirusinfeksjon og ønsker at en lege skal vurdere om man får teste seg.

Overlege Øyvind Kommedal sier til samme avis nei til spyttprøver, som Helsedirektoratet ønsker å ta i bruk, og sier de er for lite sensitive.

Enorme prøvemengder

Randi Monsen Nygaard er seksjonsleder på molekylærbiologisk seksjon, Mikrobiologisk avdeling, ved Haukeland universitetssjukehus. Hun deler bekymringene for kapasiteten ved laboratoriene – og skepsisen mot spytt som prøvemateriale.

Bioingeniør og seksjonsleder Randi Monsen Nygaard ved Haukeland universitetssjukehus. Arkivfoto: Kristin Risa
Bioingeniør og seksjonsleder Randi Monsen Nygaard ved Haukeland universitetssjukehus. Arkivfoto: Kristin Risa

- For å sette et tall på det som nå skjer – nylig analyserte vi 3000 prøver for covid-19 i løpet av én dag, under svineinfluensaen var det 3000 totalt!

Hva mener du om spytt som prøvemateriale?

- Tanken bak å bruke spytt i stedet for halsprøver er at det gir enklere prøvetaking. Men den største utfordringen ved laboratoriene nå er at vi går tomme for reagenser og utstyr. Forbruksmateriell som for eksempel pipettespisser er mangelvare allerede i dag. Å få enda flere prøver vil ikke gjøre situasjonen enklere. Logistikken vil fortsatt være en utfordring. Spyttprøver vil kanskje fjerne én flaskehals, men den flyttes fra prøvetakingen og inn i laboratoriene.

Nygaard frykter også økt smittefare fra spyttprøvene.

- Det kan dreie seg om smitte fra selve prøvematerialet, men vi er enda mer redde for kontaminering av utstyr på laboratoriet. Hvis folk selv tar spyttprøver hjemme, er det fort gjort at de tar på selve prøvebeholderen og vi er livredde for å få smitte inn på laboratoriene.

Overbelaster laboratoriene – før luftveisvirusene for alvor kommer

Hun mener også at spyttprøvenes sensitivitet er for lav, sammenlignet med nese/hals-prøver. I tillegg kommer problemene med å skulle fase inn en ny analyse i en allerede sterkt presset arbeidssituasjon.

- Det er det siste vi vil ha. Nå er det så mye nytt som skjer, vi ansetter nye folk, det er nye instrumenter, nye analysemetoder – det siste vi trenger er et nytt prøvemateriale. Jeg vil si det så sterkt at et nytt prøvemateriale nå vil knekke oss helt. Det vil gå på bekostning av kvaliteten.

Nygaard mener det er viktig at beslutningstakere utenfor laboratoriene forstår konsekvensene av den intensive testingen som nå pågår – i en situasjon hvor svært få prøver er positive.

- Før pandemien startet, ville 1000 prøver om dagen vært et svært stort antall. Nå analyserer vi 3000. I dette tempoet kan vi bruke opp lageret av forbruksmateriell før den årlige luftveissesongen starter, advarer hun.

Les også:

Lang svartid på smittesporingsprøver fra Hamar, skyldtes blant annet tekniske problemer hos Ahus (les mer hos NRK og Tv2)

– Spyttprøver gjør jobben vår farligere (Bergens Tidende, krever abonnement)

– Vi er på bristepunktet (Bergens Tidende, krever abonnement)

Stikkord:

COVID-19, SARS-CoV-2