Tolkeforbundet og Norges Døveforbund klaget i fjor Blodbanken i Oslo inn for Diskrimineringsnemnda, fordi personer som bruker tegnspråktolk ikke får lov til å gi blod. Organisasjonene mener dette er diskriminerende og reagerer i intervjuer med NRK skarpt på nemndas avgjørelse.
Blodbanken mener på sin side at mangelen på et felles språk i blodgiversamtalen er en risikofaktor, og at tilstedeværelsen av en tolk kan heve den potensielle giverens terskel for åpenhet om sensitive forhold.
Hensynet til svært høy sikkerhet kommer først
Diskrimineringsnemnda skriver i sin uttalelse at blodgivning er frivillig og ikke en rettighet. Hvis blodbanken mener det kan være en økt risiko, vil ikke nemnda overprøve det – selv om risikoen er liten. Videre mener nemnda at ulempen med å ikke kunne være blodgiver er liten. Derimot er det en ulempe for blodbankene å avvise givere, siden det trengs flere blodgivere. Nemnda tar dette som et bevis på at risikoen blodbanken viser til er reell.
Når man veier forskjellsbehandlingen av døve opp mot behovet for et svært høyt beskyttelsesnivå for mottakerne av blod, konkluderer nemnda med at hensynet til personer som er avhengige av tolk må vike.
Opp til hver enkelt blodbank
Ifølge NRK vil Tuva Moflag, sykehuspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, ta opp denne saken med helseministeren. Moflag er uenig i nemndas avgjørelse og mener det er diskriminerende å utelukke døve.
Spørsmålet om døve blodgivere ble også tatt opp i et møte i Transfusjonsrådet i fjor høst. I møtereferatet står det at ny “Veileder for transfusjonstjenesten” bør åpne for bruk av tolk, men at det må være opp til den enkelte blodbank om de kan tilby tolk. Det vil avhenge av ressurser og tilgangen på profesjonelle tolker, og skal ikke være noe blodgiveren kan kreve.
Les mer: Tolkeforbundet mener at blodbanker diskriminerer hørselshemmede (2018)
